Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/65

Denne siden er korrekturlest


Mattilsynets rolle

I Mattilsynets strategidokumenter (Overordnet plan for Mattilsynet) er det sagt lite om oppgaver ift arbeid med helse og ernæring. Hovedmålene for Mattilsynet er knyttet til helt andre oppgaver. Det er viktig å respektere de prioriteringene som er lagt til grunn Mattilsynets virksomhet. Disse prioriteringene har framkommet gjennom omfattende prosesser over flere år.

Tilsyn med merkeordninger som forvaltes av KSL Matmerk, Debio og Stiftelsen Miljømerking utføres primært på andre måter, og bør vurderes som en modell for tilsyn med et nytt symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet.

Lansering av et nordisk symbolmerke - kunnskapsformidling

Det legges opp til en lansering av et nordisk symbolmerke i andre halvdel av 2008. Dette er en ambisiøs tidsplan som kan bli krevende å holde.

Selve lanseringen av et felles nordisk symbolmerke blir viktig. Merkeordningen skal gjøres allment kjent og akseptert samtidig som spesifikke målgrupper skal nås med et tilpasset budskap. Ved lanseringen bør man ikke sitte med for mange uavklarte eller omstridte spørsmål.

Det forutsettes at de nordiske myndighetene setter av tilstrekkelig med ressurser til lanseringen, og at lanseringen følges opp med spesifikke kunnskapstiltak overfor de viktigste målgruppene. Det vil trolig også være hensiktsmessig å kombinere lanseringen av symbolmerket med kunnskapsformidling om kosthold og betydningen av fysisk aktivitet. Til syvende og sist er helseutfordringene i samfunnet mer sammensatt enn å velge en sunnere frokostblanding.

Evaluering

Det er bred enighet om at det er viktig å bedre folks helse i Norge og de fleste vestlige land. Formålet med å etablere en felles, offisiell og frivillig nordisk merkeordning for helse, ernæring og sunnhet er å påvirke forbrukernes kjøpsvaner og kosthold. Det skal bli lettere å velge ett sunt kosthold. Fra både myndigheter og næringsmiddelprodusenter vil det bli brukt betydelige ressurser på merkeordningen dersom den blir etablert.

Det er ingen automatikk i at bedre informasjon og merking gir utslag i endrede vaner hos forbrukerne. Det forventes derfor at myndighetene setter av nødvendige ressurser for å få en skikkelig evaluering av et felles nordisk symbolmerke.