Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/9

Denne siden er korrekturlest

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.

Kjennskapet til nøkkelhullet er stort i Sverige. Dette bekrefter blant annet en forbrukerundersøkelse blant 513 personer hvorav 98 % kjente til symbolet og 9 av 10 sa at nøkkelhullet påvirker deres matvarevalg.[1]

Hjertemerket, Finland, positiv veiledning uten gradering

Finland innførte Hjerte- og Diabetesforeningen i 2000 Hjertesymbolet[2] som en frivillig, privat merkeordning. Merket skal gjøre det enklere og raskere for forbrukere å velge sunnere alternativer innenfor en produktgruppe. Merkeordningen omfatter 6 forskjellige produktgrupper med 29 undergrupper. En ekspertgruppe har utarbeidet ulike kriterier for total fett, fettkvalitet, salt og kolesterol basert på finske kostholdsanbefalinger, se Vedlegg 8. Det tas også hensyn til den nasjonale FINDIET studien som identifiserer matvarer med høyt innhold av næringsstoffer som bidrar til kostholdsrelaterte sykdommer. I de finske kriteriene er fokus på produktenes fettkvalitet høyere og kravene til saltinnhold ofte strengere enn i de svenske kriteriene. Dersom produkter i gruppen brød og kornvarer er rikt på fiber utvides symbolet. For å bruke merke må produsentene søke om godkjenning og betale en avgift til Hjerte- og Diabetesforeningen. Det tas uanmeldte stikkprøver for å sikre at matvarene er i overensstemmelse med kravene bak merkeordningen.

Både forbrukerne og industrien i Finland viser stor interesse for merket. Per i dag er cirka 300 produkter fra 34 produsenter merket med hjertet. Forbrukernes gjenkjenning av symbolet blir evaluert regelmessig siden lanseringen og viser en kraftig økning. Samtidig stiger andelen produkter som oppfyller kravene til merket.

Pick the tick, Australia/New Zealand, positiv veiledning uten gradering

Den nasjonale hjertestiftelsen i Australia lanserte pick the tick-merkeordningen[3] i 1989. Merkets formål er å synliggjøre sunnere valg innenfor en produktgruppe. Ordningen er selvfinansierende og matvareprodusentene må søke om tillatelse til å bruke merket. For å overvåke riktig bruk av ordningen tas det stikkprøver. Merket er et sertifisert varemerket.

Ulike kriterier for mer enn 60 forskjellige produktgrupper er utarbeidet og baseres på energi, fettkvalitet, salt, fiber, sammalt mel, innholdet av grønnsaker og fordelaktige næringsstoffer som er relevant for en matvare innenfor en viss produktgruppe. Kriteriene og produktgruppene revideres regelmessig. Siden kriteriene ikke er offentliggjort, finnes de ikke som vedlegg i denne rapporten.

Etter nesten 20 års erfaring med denne merkeordningen kan den australske hjertestiftelsen dokumentere positive effekter på både produktutvikling og forbrukerne.

  1. Investigation among employed people. The lunch promotion Organisation. June 2005.
  2. http://www.sydanliitto.fi
  3. http://www.heartfoundation.org.au/Healthy_Living/Eating_and_Drinking/The_Tick.htm