Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/240

Denne siden er korrekturlest
231
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


19Om morgenen kom den tidende fra Kristiansand, at den engelske kutter Censor den 15de hadde været utenfor byen; men kapteinen vilde ikke vente mere end tre timer, hvilket gjorde, at Aall og de to andre utsendinger fra riksforsamlingen mistet den gode leilighet til at reise med dette skib til England. Jeg gjorde den feil ikke at be dem ta ophold paa Flekkerø, for da vilde det ikke hændt; ti den officer som er stationert der, har været ombord paa korvetten. Men da de var i Kristiansand, voldte avstanden en forsinkelse paa nogen timer. Kapteinen paa det engelske skib hadde først sagt til lodsen, at han vilde vente til han kom tilbake; men han gav d’herrer utsendinger den mundtlige besked at han vilde vente 3 timer. Dette bud kom henved 3 timer senere til Kristiansand og bragte sikker melding om at det var kutteren som skulde ta dem ombord. De spildte ikke et minut, men det var allerede alt for sent; da de tre timer var gaat, seilte kapteinen til England. Han hadde i mellemtiden været ombord i en engelsk fregat utenfor havnen, og dens kaptein synes at ha faat ham fra den heldige tanke at vente endnu nogen timer, slik som vor marineofficer bad ham om, da han skjønte det vilde være umulig for utsendingeme at komme ombord i løpet av tre timer. Jeg har ærgret mig meget over det indtrufne, som bragte det haab til at strande som jeg hadde, om at disse herrers reise vilde gaa sikkert og rask for sig. —

Jeg gav uttryk for hvor leit dette var for mig i et brev til Morrier, men jeg hadde en langt vigtigere grund til at skrive til ham, nemlig for at be ham om undskyldning for at jeg med ubegripelig uforsigtighet hadde aapnet et brev til Morrier fra kutterens kaptein, som var kommet blandt mine brev som var sendt fra Kristiansand. Holten var vidne til den sindsbevægelse som denne feiltagelse voldte mig; men jeg tok straks min beslutning og skrev til Morrier: „Jeg har en undskyldning at gjøre Dem, som bare kan gjøres og mottas mellem mænd av ære som agter hverandre, nemlig fordi jeg av uagtsomhet har aapnet et brev som slet ikke var adressert til mig. Da jeg saa Deres adresse, sier det sig selv at min redelighet var segl for selve brevet.“ —

Jeg skrev nogen linjer til doktor Müller for at sætte ham ind i mit brevs indhold, og forat han kunde si mig hvorledes Morrier hadde tat saken. Man kunde ta det som en prøvesten paa hans personlige følelser for mig; ofte er staternes skjæbne avhængige av slike smaating,