Side:Det oldnorske verbum.djvu/34

Denne siden er korrekturlest
NUMERI og PERSONER.

Sanskrit har i Verbet som i Nominet tre Numeri, Sing. Dual. og Plural. Naar Gotisk og Zend undtages, er Dualis forsvundet af de sildigere beslægtede Sprog. Selv i Pali og Prakrit er det ukjendt og i Oldn. kun tilstede i det personlige Pronomen. Numerus har intet særskilt Kjendemærke i Verbet, men betegnes i Forening med Personerne. Disse betegnes ved Agglutination af forkortede Former, deels af Verbum substantivum deels af de personlige Pronominer. En Sammenstilling af disse Taledele ville derfor tjene til med större Lethed at fatte Dannelsen af Personalendelserne i Verbet.

Præsens Indicativ af Verbum substantivum:

Singularis.
Sanskrit: Prakrit: Gotisk: Oldnorsk:
1 P. अस्मि, asmi अम्हि, amhi im em[1]
2 P. असि, asi ubekjendt is es, ert
3P. अस्ति, asti अत्थि, att῾i ist est, er
Pluralis.
1 P. स्मः, smaḣ अम्हो, amho ell. amha sijum (esum) erum
2 P. स्थः, st῾aḣ ubekjendt sijuþ (esut) erut
3 P. सन्ति, santi सन्ति, santi sind (esu) eru
De personlige Pronomina i Nom. og Acc. Sing. og Plur.
Singularis.
Sanskrit: Prakrit: Gotisk: Oldnorsk:
1 Pers. Nom. अहं, ahaṁ, अहं, ahaṁ, eller हं, haṁ, ik, ek.
Acc. मां, mâṁ ell. मा, , मं, maṁ, mik, mik.
2 Pers. Nom. त्वं, tvaṁ, तं, taṁ, ell. तुमं, tumaṁ, ell. तुअं, tuaṁ þu, þu.
Acc. त्वां, tvâṁ, ell. त्वा, tvâ, त्तं, ttaṁ ell. तुमं, tumaṁ, þuk, þik.
Pluralis.
1 Pers. Nom. वथं, vajaṁ, अम्हे, amhe, veis, vér.
Acc. अस्मान्, asmân अम्ह, amha, unsis, oss.
2 Pers. Nom. यूयं, jujaṁ, तुम्ह, tumha ell. तुम्म tumma, ell. तुम्भ, tumb῾a, jus, þér ell. ér.
Acc. युष्मान, jus̔mân, formeentlig som Nom. isvis yðr.
  1. I Oldpersisk hedder det amija, sml. Benfey - die persischen Keilinschriften p. 75; i Nypersisk em.