PRINSESSEN SOM INGEN KUNDE
MÅLBINDE
Det var en gang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunde målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunde gjøre det, skulde få prinsessen og halve kongeriket attpå.
Det var nok av dem som vilde prøve sig, skal jeg tro, for det er ikke hver dag en kan få en kongsdatter og et halvt kongerike til givendes. Grinda til kongsgården stod ikke noen stund, de kom i flokk og følge fra øst og vest, både ridende og gående. Men det var ingen som kunde ordbinde prinsessen. Til sist satte kongen ut at de som prøvde sig men ikke kunde, de skulde sviemerkes på begge ørene med det store sviejernet hans — han vilde ikke ha dette rennet i gården sin til ingen ting.
Så var det tre brødre også som hadde fått spurt om prinsessen, og da de ikke hadde det for rart hjemme, vilde de ut og friste lykken, og se om de kunde vinne kongsdatteren og halve riket. De var venner og nokså vel forlikt, og derfor gikk de i følge alle tre.
De de hadde kommet et stykke på veien, fant Askeladden en død skjæreunge.
«Jeg fant, jeg fant!» ropte han.
«Hvad fant du?» spurte brødrene.
