Side:Historisk Tidsskrift (Norway), tredie række, femte bind (1899).djvu/238

Denne siden er ikke korrekturlest


Sigfrid blev strax indviet i Rom af en Cardinal, Biskoppen af Præneste, og Paven meddelte ham 27 Juni 1351 en Skrivelse, der forudsætter, at han nu skulde drage til Norge for at overtage Embedet[1]. Der foreligger imidlertid intet Document, der godtgjør, at Sigfrid nogensinde er kommen til Stavanger. Vistnok erlægge to Prædikebrødre 31 Oct. 1351 som hans procuratores i Oslo Pavetiende fra Stavanger Stift, men i samme Brev, hvori dette omtales, nævnes tillige en Kannik Thorleif fra Stavanger som curator bonorum episcopalium sammesteds, hvilket ikke taler for, at Biskoppen selv var kommen til Sædet[2]. Naar man seer, at Sigfrid under 1 Juni 1352 af Erkebiskop Olaf (fra Haalogaland, hvor denne visiterede) indkaldtes til Concilium i Bergen[3], skulde jo vistnok dette tyde paa, at Olaf, der vistnok ved sit Besøg i Avignon har lært Sigfrid personlig at kjende, forudsatte, at denne nu var ved sit Sæde, men til hint Concilium har den nye Stavangerbiskop ikke indfundet sig. Erkebispen skrev da fra Bergen et Brev til Sigfrid af 21 August 1352, hvori han meldte, at han allerede 1 Sept. førstkommende vilde begive sig ind i hans Stift for som Metropolitan at visitere det og derfor forlangte Anstalter trufne til sin og sit Følges Befordring og Modtagelse, men forsigtigviis er Brevet stilet til Biskoppen eller hans procuratores. Sikker paa, at Sigfrid var kommen eller snart ventedes, har Erkebispen altsaa ikke været[4]. Om visitatsen er bleven

  1. D. N. VI No. 203.
  2. D. N. I No. 328. Af D. N. VI No. 237 maa vistnok ogsaa sluttes, at Sigfrid idetmindste endnu 15 Okt. 1351 var i Avignon.
  3. D. N. IV No. 357. Ved Conciliet i Nidaros 1351 havde Stavanger Stift været repræsenteret af to Kanniker. D. N. IX No. 150.
  4. D. N. VI No. 210.