Denne siden er korrekturlest
I de ældste indoeuropæiske Sprog have de correlative Pronominer en skarpt afsondret
Form, i det enhver Classe betegnes ved et særeget Begyndelsesbogstav, saaledes at i
Regelen Demonstrativet betegnes ved Dental, t (p, d), Interrogativet ved Guttural, k
(modificeret qu, hv) og Relativet ved Palatal, j (modificeret i, ǵ og spir. asp.). Men igjennem
Tidernes Löb ere i Demonstrativclassen flere Stammer optagne, dog som oftest uden
at fortrægne den dentale, og i Relativclassen er i flere Sprog den oprindelige Stamme
tabt og erstattet ved Laan. Dette vil let sees af fölgende Fortegnelse, hvor jeg i den
sidstnævnte Classe har sat de laante Stammer i Parenthes.
demonstrativum | interrogativum | relativum | |||||||||
m. | f. | n. | m. | f. | n. | m. | f. | n. | |||
Sanskrit: | सः | सा | तत् | कः | का | किं | यः | या | यत् | ||
saḣ | sá | tat | kaḣ | ká | kiṁ | jaḣ | ja | jat | |||
eller | स्यः | स्या | त्यत् | ell. | ell. | ||||||
sjaḣ | sjá | tjat | kas | jas | |||||||
Zend: | hó | há | taṭ | kó | ká | kaṭ | jó | já | jaṭ | ||
Prakrit: | so | se | taṁ | kiṁ | |||||||
Bengalsk: | se | se | tá | ki | |||||||
Hindustansk: | sû ell. taun (o. gen.) | kaun ell. kijá | ǵu ell. ǵaun | ||||||||
Persisk: | ô (ín og án) | keh og ćeh | (keh) | ||||||||
Græsk: | ὁ | ἡ | τὸ (art.) | τίς | τίς | τὶ | ος | ἥ | ὅ | ||
Latin: | is-te | is-ta | is-tud | qvis | qvæ | qvid | (qvi | qvæ | qvod) | ||
Gotisk: | sa | só | þata | hvas | hvó | hva | ei, inflexibelt. |