Side:Omkring Napoleon, Bind I.djvu/21

Denne siden er ikke korrekturlest


„Hvad Fanden nøler I efter?“ raabte Tordenskjold ind ad Vinduet.

Saa kom da endelig den svenske Flaade ud og blev strax afbanket.

Subito!

Hertugen af Montebello var i mange Ting lig Tordenskjold, hensynsløst modig, bestandig midt i Ilden; men og en kold, aarvaagen Befalingsmand, der beholdt Ledelsen i sin Haand, om det gik aldrig saa galt. Det var i det første italienske Feldttog, at Bonaparte blev opmærksom paa, hvorledes Bataillonschef Lannes førte sine Folk i Slaget ved Dego. Siden blev de uadskillelige, indtil Lannes - som Marechal og Hertug af Montebello faldt ved Esslingen i 1809. Han var den blandt Generalerne som længst kunde bevare den gamle Tone overfor Keiseren, og sagde du til det siste; men saa døde han ogsaa midt i sin og sin Herres Glans og slap for de onde Dage, som for saa mange af hans Kammerater blev Prøver, de ikke bestod, eller som ialfald gjør mange Ting saa uklare omkring Napoleon paa Slutten.

Lannes var af de Officerer, som bestandig blev saarede; og det var igrunden ikke til at undres over, saa uvorrent som han udsatte sig. Men saa var der andre ligesaa forvovne, om