Denne siden er ikke korrekturlest
Kan du sige mig det? Hvis ikke må jeg hjem,–
- gå under i de tågede lande.
SOLVEJG
- (smiler)
- O, den gåden er let.
PEER
- Så sig, hvad du ved!
- Hvor var jeg, som mig selv, som den hele, den sande?
- Hvor var jeg, med Guds stempel på min pande?
SOLVEJG
- (smiling)
- I min tro, i mit håb og i min kærlighed.
PEER
- (studser tilbage)
- Hvad siger du –? Ti! Det er gøglende ord.
- Til gutten derinde er selv du moer!
SOLVEJG
- Det er jeg, da; men hvem er hans fader?
- Det er han, som for moderens bøn forlader.
PEER GYNT
- (et skær af lys går over ham, han skriger)
- Min moder; min hustru, uskyldig kvinde! –
- O, gem mig, gem mig derinde!
- (han klynger sig fast og skuler ansigtet i hendes skød. Langs stilhed. Solen rinder.)
SOLVEJG
- (synger sagte)
- Sov du, dyreste gutten min!
- Jeg skal vugge dig, jeg skal våge.–