Side:Rasehygiene.djvu/153

Denne siden er korrekturlest

liten prosent av tyveriene var diktert av nød. Young lot også undersøke forholdene ved opdragelsesanstalter og i de forskjellige hjem, for om mulig å fastslå at forbryterne var utsatt for et særlig dårlig miljø. Resultatet av disse undersøkelser var meget overraskende. For bare en tredjedels vedkommende kunde man betegne det hjemlige miljø som dårlig. For de andre to tredjedeles vedkommende måtte man betegne hjemmet og omgivelsene som normale. Boligforholdene var i de færreste til feller ugunstige.

Ved en undersøkelse av forbryternes skoleforhold viste det sig, at over 50 prosent var åndelig mindreverdige individer. Det hadde vært umulig å bibringe dem de vanlige kunnskaper. De var patologiske løgnere som hadde forgått sig mot lærere og kamerater. Og motivene for deres senere forbryterske handlinger var ofte så barnaktig uoverveiet, at alene det måtte tyde på mangelfulle sjelsevner.

Et uttrykk for forholdet arv-miljø hos forbryteren, har fengselsdirektør Nissen gitt, idet han uttaler: «Det prinsipale i forbrytelsens årsaksforhold er summen av de arvede svake eller likefrem dårlige karaktertrekk, som utløses i kriminalitet under påvirkning av vanskelige eller dårlige miljøforhold. Det er jo så at de fleste av dem som lever under dårlige miljøforhold allikevel ikke blir kriminelle, likesom det også er meget almindelig at unge mennesker blir kriminelle tross de har levet under gode miljøforhold.» Her gjelder kanskje mer enn noe annet sted den setning at det er «arven som lager miljøet».

En stor del av forbryterne må betraktes som sjelelig syke individer, uttaler den norske politilæge Kristensen. Noen av dem er sinnssyke, og mange er mangelfullt utviklet i intellektuell henseende. Efter hans mening representerer forbryterne en gruppe mennesker som ligger midt i mellem sinnssyke og barn.

Italieneren Tullio undersøkte i Rom 8000 fanger, og fant at nær 55 prosent viste grove psykopatiske trekk.

Amerikaneren Glueck undersøkte nyankomne fanger i Sing-