Side:Rasehygiene.djvu/233

Denne siden er korrekturlest

venstreblokkens seier i Frankrike men vedtagelsen av den nye innvandringslov i De forente Stater.

Gjennemtrumfingen av denne lov kjennetegner ikke noe mindre enn et ombytte av herskende idealer i verdens største republikk. Innvandringsloven av 1924 gir et avgjørende brudd med de grunnsetninger som verdensdemokratiet har fulgt siden midten av det attende århundre, som blev forkynt i menneskerettighetens erklæring som ligger til grunn for den nordamerikanske grunnlov og som hadde sin største politiske forkynner i president Lincoln. De menn som stemte for den nye innvandringslov, gjorde det i full bevissthet om at de brøt definitivt med det gamle demokratiske likhetskrav. De har villet flytte grunnlaget for politikken over fra moralske til biologiske forestillinger.

De politiske idéer i De Forente Stater har helt siden uavhengighetserklæringen øvet en stor og stadig innflytelse på retningslinjene også for europeisk innenriks-politikk og ikke minst på det europeiske demokrati. Den strømkantring i opfatningene som er kommet til syne ved den nye innvandringslov, vil derfor efter all sannsynlighet før eller siden komme til å påvirke også de europeiske idealer. Enda langt betydningsfullere blir imidlertid de rent umiddelbare virkninger av den nye lov, og det både for utviklingen i De forente Stater og for de befolkningspolitiske forhold i Europa. De politiske idéer må legges om likhetsidealet må vike for en vitenskapelig vurdering av relativiteter.

Innvandringen til Norge.

Norge gir i årenes løp sine beste sønner og døtre til oversjøiske land, mens det samtidig tar imot og endog understøtter fremmede, ofte mindreverdige elementer. I tidsrummet 1916—1926 var innvandringen tre og en halv gang så stor som utvandringen. Tar man kvaliteten i betraktning og betenker hvilken forskjell det er mellem det folkestoff som vandrer ut og det som kommer inn, da vil man forstå hvor skjebnesvangert dette må bli for lan-