Side:Rasehygiene.djvu/264

Denne siden er korrekturlest

— Folkehelsen er en så viktig sak, at den må ledes på en mere rasjonell måte enn hittil. Den bør gå inn som obligatorisk fag i skoleundervisningen, og er av større betydning enn matematiske formler og årstall. Det er bare et spørsmål om tid når vi innser nødvendigheten av et helsevesen, ledet på biologiske prinsipper.

I all vår bestrebelse på å hjelpe sykdom og elendighet — må vi ikke glemme det friske menneske. «Alt som fremmer sundheten beskytter samtidig mot sykdommen.» Under det motto burde det utdannes en lægestand hvis opgave det var, ikke å helbrede sykdommen, men å bevare sundheten.

Som en fremstående læge engang selv har uttrykt det: Forebyggelsens vei er den «kongelige vei» til helbredelse og til sundhet. Det største vi læger noensinne kan yde, er å opnå at vi kan undværes.


Vi har sett hvordan det rasehygieniske reformarbeide griper inn på en rekke områder av samfundslivet — og hvordan det biologiske syn betegner en forandring i innstillingen i mange spørsmål av livsviktig betydning for individ og samfund. Bevegelsen er fremstått som en reaksjon mot den unaturlige utvikling som førte menneskeheten nedover, og dens krav er at det biologiske moment skal danne den viktigste faktor i samfundsopbygningen.

De rasehygienske idéer støtte til å begynne med på en sterk motstand, men grunntankene i denne bevegelse har efterhvert vunnet terreng. Eftersom de førende autoriteter verden over ga bevegelsen sin tilslutning, forstummet den kritikk som rasehygienens første forkjempere var utsatt for. Motvillig måtte man innrømme at rasehygienen ikke var noen «motegalskap» som det engang blev fremhevet, og at de mendelske arvelover ikke bare gjaldt planter og dyr, men også menneskene. Idag teller rasehygienen få betydelige motstandere.

Flere av de reformposter som blev fremlagt i [[det norske program for rasehygiene]] blev endog betegnet som ugjennemfør-