Side:Rasehygiene.djvu/301

Denne siden er korrekturlest

(inngifte) hos mennesker, idet skjulte arvelidelser springer frem. Hvor slekten er fri for skjulte arvelidelser, vil ugunstige følger ikke vise sig.

Finnes der f. eks. i slekten arveanlegg for åndssvakhet og andre sjelelige mangler, vil disse anlegg ved inngifte kunne springe frem og resultere i livsudyktige efterkommere. Finnes der tilsvarende positive anlegg, legemlige ferdigheter eller begavelser og skapende evner, vil også disse ved inngifte forøkes og utløses og føre til tilsvarende gledelige resultater.

Kastrasjon —
en operasjon ved hvilken kjønnskjertlene — testiklene hos mannen, ovariene hos kvinnen — fjernes. Operasjonen er å betrakte som en amputasjon som i våre dage vesentlig utføres på medisinske indikasjoner. Helt til slutten av forrige århundre blev hyppig forbrytere, haremsvoktere, fanger, slaver etc. kastrert. Det er godtgjort at individet i åndelig og legemlig henseende ofte skades overordentlig ved en slik operasjon. Kastrasjon er også foreslått som middel til å uskadeliggjøre sedelighetsforbrytere. (Se også sterilisasjon.)

Kjertler —
De dyriske og menneskelige organer står alle i en innbyrdes vekselvirkning, som inciterer og regulerer deres funksjoner. Foruten ved den nervøse korrelasjon bevirkes dette hovedsaklig ved en kjemisk korrelasjon, formidlet ved blodomløpet. De virksomme substanser utskilles fra kjertler, som da de ikke har noen synlig utfør selsgang, betegnes som kjertler med indre sekresjon. Deres sekreter kalles «hormoner». Mange av disse hormonproduserende kjertler er — som vist ved operativ fjernelse — livsviktige. Som eksempler kan nevnes binyrene, hypofysen, skjoldbruskkjert len etc. som hver øver en bestemmende innflytelse ikke bare