holmen, at bygge en kortere tømmerrende forbi Sarpfossen. Denne rende blev færdigbygget, saaledes at den kunde tas i bruk vaaren 1888. Hermed var et betydelig skridt gjort til bedring av fløtningsforholdene for det tømmer, der var bestemt til brukene nedenfor Sarpfossen.
Efterhvert som tømmermængderne økedes og skibstrafiken til Sannesund havn vokset i betydning, opstod der stadig sterkere og sterkere interessekonflikter mellem fløtningen og færdselen, og spørsmaalet om løsning av disse tvistigheter var i slutten av 90-aarene og begyndelsen av 1900 gjentagende gjenstand for undersøkelser og overveielser.
I 1905 blev der i ekstraordinær generalforsamling i Fredrikstad tømmerdirektionen besluttet at forlægge hele fløtningen til Glommens vestre arm. I denne plan indgik at tilveiebringe en forbindelse mellem Isnesfjorden og Visterflo ved sprængning av en ca. 3 km. lang fløtningstunnel.
Sorteringslensen ved Furuholmen kunde efter den nye plan ikke længer bibeholdes, for det første fordi den laa nedenfor indløpet til Glommens vestre arm, dernæst var pladsen paa dette sted for snever til en saa stor sorteringslense, som maatte til, naar alt tømmer skulde sorteres efter merker.
Planen gik derfor ut paa at flytte lensen tilbake til Nes, hvor den som tidligere nævnt hadde sin plads fra 1852 til 1895.
Den nye sorteringslense ved Nes blev færdigbygget saaledes at den kunde tas i bruk fra vaaren 1909. Der blev i
1909 sortert 642 4744⁄12 tylvter |
1910 — 742 8765⁄12 — |
1911 — 465 9099⁄12 — |
1912 — 586 3996⁄12 — |
1913 – ca. 540 0000⁄12 — |
Det bemerkes, at fløtningen i 1913 endnu ikke er helt avsluttet, og tømmerkvantumet derfor kun tilnærmelsesvis er angit.
Lensens bygning medførte en utgift av ialt kr. 224 497.08.
W. Blakstad.