Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/8
a) Merke- og næringsdeklarasjonsregelverk
Sunnhetsmerking av matvarer er å anse som en form for merking og må være i samsvar med relevant regelverk, selv om den er frivillig. Generelle bestemmelser om merking av næringsmidler er harmonisert i EU/EØS-området ved direktiv 2000/13/EF. I Norge er direktivet gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften). Arbeidet i forbindelse med revisjonen av dette regelverket er en del av regjeringens europastrategi for matområdet. Denne strategien beskriver målsettinger og prioriteringer for det internasjonale arbeidet i matdepartementene.
Merkeforskriften setter krav til hva slags informasjon som skal være tilgjengelig for forbruker ved omsetning av emballert og uemballert mat, og gir bestemmelser om innhold og utforming av merkingen. I tillegg til merkeforskriften gir forskrift om deklarasjon av næringsinnhold av 21. desember 1993 nr 1386 merkebestemmelser som skal sikre forbrukerne korrekte og sammenlignbare opplysninger om næringsmidlers innhold av energi og næringsstoffer. I dag er deklarasjon av næringsinnholdet en frivillig opplysning. Ifølge forskriften § 6 nr. 3 er næringsdeklarasjon påbudt for ferdigpakkede næringsmidler dersom det i merking, reklame eller annen presentasjon henvises til at matvaren har en spesiell ernæringsmessig egenskap i forhold til energi- eller næringsstoffinnhold, en såkalt ernæringsmessig påstand.
Merke- og næringsdeklarasjonsregelverket er under revisjon i EU, og et første utkast forventes publisert primo 2008. EU-kommisjonen har samlet og omstrukturert disse rettsaktene, og flere andre, til en ny forordning om matinformasjon. Revideringen vil kunne medføre at full næringsdeklarasjon på baksiden og deklarasjon av visse næringsstoffer på forsiden av forpakningen blir obligatorisk. Det foreliggende uoffisielle utkast til det nye regelverket er i stor grad i overensstemmelse med CIAAs GDA-merking. Det er kjent at dette er i strid med de råd som er framkommet fra medlemsland, forbrukerorganisasjoner og andre (jfr Mattilsynets vurdering av GDA-merking i Vedlegg 4). Nasjonalt råd for ernæring konkluderte i brev til Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av 2007 at GDA-merking, slik ordningen er presentert per i dag, i flere tilfeller vil være sterkt misvisende i forhold til offisielle næringsstoff- og kostanbefalinger. Det er grunn til å tro at det rundt denne saken vil være et stort engasjement og mange synspunkter og at det derfor ikke er gitt hva utfallet vil være. Bestemmelsene i denne nye forordningen vil kunne få betydning for utformingen av den planlagte norske sunnhetsmerkingen. Selv om EUs regelverk skal revideres, så må Mattilsynet og næringen i flere år framover forholde seg til det eksisterende merke- og næringsdeklarasjonsregelverket.
Mattilsynets erfaring med lignende kontroversielle reguleringer tilsier at forordningen tidligst vil bli vedtatt i løpet av 2009. Det fremgår av forslaget at det gis 2 års overgangstid generelt, og 5 år for bedrifter med mindre enn 10 ansatte.
b) Forordning om ernærings- og helsepåstander på matvarer
Dersom ordningen for sunnhetsmerking som velges kan anses som en ernærings- eller helsepåstand, må merkeordningen være i overensstemmelse med den nye forordningen om ernærings- og helsepåstander 2006/1924/EF. Forordningen gjelder for alle ernærings- og helsepåstander i kommersielle meddelelser, også slike som helt eller delvis er støttet av offentlige myndigheter. Forordningen trådte i kraft i 1. juli 2007 i EU og er sendt på høring i Norge. Dersom et sunnhetsmerke anses som en ernærings- eller helsepåstand, må kravene i forordningen oppfylles. Dette kan muligens ha konsekvenser i forbindelse med utarbeidelse av kriterier og produktgrupper bak en sunnhetsmerkeordning. Forordningen definerer en ernæringspåstand som enhver påstand som henviser til at en matvare har fordelaktige ernæringsmessige egenskaper på grunn av sitt energi- og/eller næringsstoffinnhold. En helsepåstand er definert som enhver påstand som antyder noe om forholdet mellom en matvare og helse. Det er etablert forskjellige godkjenningsprosedyrer for de ulike påstandene. Forordningens vedlegg inneholder en liste over tillatte ernæringspåstander, samt betingelser for bruk. Ernæringspåstander som ikke er oppført i vedlegget er ikke tillatt og det må søkes for å få inkludert påstanden i vedlegget. For å kunne bruke ernærings- og helsepåstander på matvarer må produktene være i samsvar med gitte ernæringsprofiler. Disse profilene er ikke etablert pr dd. Kommisjonen har bedt EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) om vitenskapelig råd i forbindelse med etablering av disse profilene. De er planlagt etablert i begynnelse av 2009.