Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/Vedlegg 4

Vurdering av GDA-merking ihht. regelverk om næringsdeklarasjon og merking:

• Næringsdeklarasjonsforskrift:

Merking med GDA anses som en næringsdeklarasjon og i følge næringsdeklarasjonforskriftens § 5 skal kravene i forskriften også gjelde for frivillig deklarasjon. Forskriften er til revisjon. GDA-merkingen sier noe om innholdet av visse næringsstoffer i en matvare, sett i forhold til en referanseverdi. Denne referanseverdien er etablert av CIAA, og er ikke i henhold til næringsdeklarasjonsforskriften som bare gir referanseverdier for vitaminer og mineraler. Forskriften krever også at deklarasjon av næringsinnhold skal gjøres pr. 100 g eller 100 ml. I tillegg kan man deklarere porsjonsstørrelse, men da skal denne størrelsen oppgis.

• Merkeforskrift:

Merkeforskriftens § 5 nedfeller et forbud mot å villede forbrukeren. For å konstatere at merkingen er villedende må det foretas en totalvurdering av flere elementer i merkingen.

Elementer i GDA-merking som kan være misvisende

• Én referanseperson med inntak på 2000 kcal/d er ikke representativ for hele befolkningen

GDA angir innhold til visse næringsstoffer i forhold til én referanseverdi. CIAA har laget egne referanseverdier. Produsenten kan velge mellom en kvinnelig referanseperson med energi inntakk på 2000kcal/d (mest brukt) eller referanseverdi for en mann med 2500 kcal/d.

• GDA-verdiene skiller ikke mellom minimum eller maksimum av referanseverdi

Forbrukere kan tolke 100 % - inntak for næringsstoffene som et mål. Mettet fett, fett, sukker og salt refererer til et maksimumsinntak, men forbrukere får ikke på noen måte inntrykk at de burde konsumere minst mulig av disse.

• Produsentene kan i stor grad velge selv hvilke næringsstoffer som skal angis på forsiden

Ifølge CIAAs spesifikasjoner kan produsenten velge mellom å angi enten bare GDA for energi eller i tillegg fett, mettet fett, sukker og salt på forsiden av emballasjen. Produsentene oppfordres til å deklarere alle 8 næringsstoffene på baksiden. Erfaringer fra GDA i andre land viser at produsentene ikke alltid forholder seg til spesifikasjoner samtidig som de også fremhever informasjon om andre næringsstoffer.

• Ingen spesifikasjon til porsjonsstørrelser

Produsenten kan velge porsjonsstørrelser. Forbrukeren kan bli villedet ved angivelse av en urealistisk liten porsjonsstørrelse. En frokostblanding som viser GDA verdier for 25 g porsjonsstørrelse kan se ut som om den inneholder lite energi og for eksempel lite sukker, mens den reelle porsjonen og det reelle inntaket kan være betydelig større.

Mattilsynet anbefaler at dersom angivelse av næringsstoffer per porsjon skal brukes, bør størrelsene være like innenfor hver matvarekategori, samt at de må være representative for et reelt inntak.

Elementer i GDA-merking som kan være villedende

• Referanseverdiene er ikke i samsvar med offisielle anbefalinger for kosthold mht. forebygging av kostholdsrelatert sykdom

Det gies ingen anbefalinger for inntak av sukker i offisielle kostholdsanbefalinger. Ifølge de nordiske kostholdsanbefalinger 2004 skal inntaket av tilsatt sukker (utatt sukker fra melk, frukt og grønt) være under 10 energi-%. GDA skiller ikke mellom tilsatt sukker, melkesukker og fruktsukker, slik at forbrukere kan bli villedet til å tro at de kan konsumere mer sukker hver dag uten at det påvirker helsen negativt. For produkter som naturlig inneholder lite melke- og/eller fruktsukker, men som er tilsatt sukker, så medfører dette at disse produktene de fremstår med et relativt lavt prosentvis sukkerinnhold. Dette vil kunne være med på å øke sukkerforbruket i form av produkter med «tomme kalorier» (uten næring) som er i strid med anbefalinger om reduksjon av sukkerforbruk. GDAs anbefalinger for saltinntak (6 g/dag) avviker fra norske matmyndigheter (5 g/dag).

• Det finnes ingen retningslinjer for når GDA-verdier for kvinner/menn skal brukes, samt at det ikke er verdier for barn

Det blir villedende å merke produkter som klart har barn som målgruppe (slik som søte frokostblandinger og yoghurt med barnlige symboler) med tall basert på en voksen persons referanseverdier. Større barn (8 år +) kan ha et kaloribehov på 2000 kcal/d, men denne referanseverdien er for høyt for mindre barn.

Oppsummering:

Mattilsynet vil ikke utelukke at GDA-merking kan fungere som en forenkelt næringsdeklarasjon, men systemet slik det er per i dag må justeres. Revisjon av næringsdeklarasjonsforskrift og merkedirektivet avventes. Det kan diskuteres om denne slags merking kan hjelpe forbruker til å ta et informert valg. Dessuten kreves det klare spesifikasjoner som produsentene må følge opp.