H. Aschehoug & CO.s Forlag (s. 34-35).
◄  XIV
XVI  ►

Mange leitar no etter Gud; og sùme skriv og fortel, at no hev dei funne Gud. Eg les dette.

Men den eine kann ikkje hjelpa den andre i denne Sak. Og det gjeng for lett for dei. Og dei skriv for godt. Og skriv. Me trur so lite paa Ord. Og alt som blæs paa Lur hev me Uhug til. Bror min hev Rett; Gjerningar maa tala.

Men ikkje paa Gjerningar helder trur me. Bror min hev gjort Gjerningar. Men Folk gjeng og berre undrast paa kva som under kann liggja, og kva han med desse sine Gjerningar vil naa. Live sitt maatte den gjeva som me skulde tru; og ikkje daa heller trudde me, so sant det var Tanke um, at hans Offer kunde koma i Bladi.

Live maatte han gjeva, men so, at ingen visste det; ja han sjølv maatte kje vita, at han gjorde noko framifraa. I Løynd maatte han bløde, med Skjemt paa Tunge og Smil um Munn; og sitt Haar maatte han salva og sitt Andlit maatte han tvaa, so ingen saag at han blødde, men alle rengde Augo etter Galningen og sagde: den som kunde taka Verdi so lett.

Da vilde me, naar alt ein Dag kom upp, tru, at her var noko høgt i Verdi.

Bror min blés for mykje paa Lur. Difor trur eg han ikkje.