Et norsk skib
Et norsk skib av Forfatter:Nordahl Grieg
- Ti tusen tonn, en verden av jern,
- går over hav, rugende svart.
- Stormer og sjø sprænger den mot,
- finder sin vei, holder sin fart.
- Kopra og kull, bomuld og mais
- bringes i havn, losses ved kran.
- Baugen blir vendt fra gulgrått rovêr,
- atter på vei mot det blå ocean.
- Ankomst til havn, avgang påny;
- stemplene slår, hugger sig frem.
- Bombay, Rangoon, Kobe, Honkong,
- dit sættes kurs; ingengang hjem.
- Klamret av jern, ringet av hav,
- sliter der liv på dækk og på dørk.
- Hvem er vel de? Ti tusen tonn
- går med sin frakt, livløs og mørk.
- Men i det ødslige havets natt,
- eller i havnen, fremmed og fjern,
- ånder i ødet et skjult liv
- fra goldt jern,
- mastene seiler med grønt løv,
- græss bølger fra svart kull,
- blå ness skimtes om baug,
- grå hus i kvelds guld.
- Skog suser i mørk ruff,
- elvs sang går skjælvende øm;
- slik stiger et fjernt land
- i mænds drøm, i mænds drøm.
- Lytter der en mot ventilens brus?
- Andet er det han akter på:
- ute på tunet en lys natt,
- hører han Blakken gå,
- hører det rolige, jevne gnag
- blandes med sus av skoger og fjeld.
- Alt som er fred, går græssende her,
- en norsk kveld.
- Sydkorset drysser med sval sne,
- gjennem den bleke dag hvor de går,
- i skumrende gater, på vei hjem;
- fnugg smelter i hendes hår.
- Sjø vugger, med bløtt skvulp
- et blankt gry om en blid ø.
- Terner skriker i yr luft,
- skyggen seiler i grøn sjø.
- Et barn blir vækket bak blå syrén,
- av bølgenes røster, av lyds kyss,
- der hvor det sovnet ved samme sang,
- ved sjøs byss . . .
- Bål flammer, hvor brått slår,
- flammer i skogen mot våte klær.
- Kaffe dufter, og karva bla . . .
- Dag dæmrer, med fint veir.
- Måltrost drysser sit sølv, men lytt
- mot fjerne blåner: en gjøk gol!
- Venner driver igjen tilbygds
- i gul sol.
- Hjemmet gror av det øde rum,
- krokus blusser av våt jord;
- atter hører han kjendte trin,
- goddag mor!
- Kornet grønnes langs nattens kai,
- kløver dufter i kvelds vind.
- En ung jente læner sig mot
- en hvit grind.
- En verden av jern, et norsk skib.
- For fremmede hav er fyrt under kjel.
- Det bærer sin last; dog bærer det mer.
- Det bærer i ødet et lands sjæl.