Evalueringsrapport/5

I evalueringsprosessen er det foretatt en gjennomgang av PSTs håndtering av informasjonen fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) i forbindelse med prosjekt Global Shield. Gjennomgangen er todelt. I første del, som omfatter pkt. 5.1-5.4, orienteres det om den faktiske saksbehandlingen og om de opplysninger som saksbehandlerne hadde tilgjengelig. I 5.5 følger en beskrivelse av hvilke opplysninger PST potensielt kunne ha hatt, dersom arbeidet med Global Shield var gitt en annen prioritet.

5.1 OM PROSJEKTET GLOBAL SHIELD

Bakgrunnen for Global Shield er beskrevet i et brev av 14. oktober 2010 fra generalsekretæren i World Customs Organization (WCO):

«Earlier this year I invited you to participate in a project called “Global Shield”, a multilateral law enforcement operation to combat the illicit diversion and trafficking of highrisk precursor chemicals used to manufacture explosives. The project consists of two parts, a seminar and an operational phase.

I am pleased to inform you that the “Project Global Shield” Seminar, held at WCO Headquarters in Brussels from 4 to 8 October 2010 was attended by almost 200 officials from Customs and Police, as well as from a number of international organizations. More than 70 countries were represented. As one outcome of the Seminar, participants agreed to the Project Plan which is attached to this letter.

It was decided to launch the operational phase of Project Global Shield from 1 November 2010 to 30 April 2011. A key element of sharing information and intelligence during the operation is the use of the “Global Shield-application”, a web-based, multilingual and easy to handle communication system, provided by the WCO Secretariat. The use of the application was demonstrated during the Seminar.

In order to obtain the login and password for the “Global Shield-application”, countries, Regional Intelligence Liaison Offices (RILOs), Interpol and the United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) are kindly requested to fill in the attached form and send it back to the WCO Secretariat by 31 October 2010 at the latest. It should be noted that a country may nominate several “PLAIN USERS” but only one “NATIONAL CONTACT POINT”.»

Det fremgår at prosjektet skal ha en operativ fase fra 1. november 2010 til 30. april 2011. Prosjektet er senere besluttet videreført.

5.2 GLOBAL SHIELD-DOKUMENTER I PST

I evalueringsarbeidet er det søkt å kartlegge hvilke dokumenter knyttet til Global Shield som finnes i PST. Det er foretatt fritekstsøk i PSTs arkivsystem som viser at det før 22. juli 2011 var registrert seks dokumenter som inneholder «Global Shield» i dokumentteksten. Det er i tillegg funnet ett dokument som ikke var ført i arkivet (dokument 2). I evalueringsprosessen har PST også vært i kontakt med KRIPOS for å avklare om det finnes ytterligere dokumenter.

PST ble i den forbindelse kjent med to dokumenter fra Interpol, som begge er innbydelser til oppstartsmøtet for Global Shield. Dokumentene er datert henholdsvis 31. august 2010 og 24. september 2010. Disse dokumentene ble ikke sendt til PST, men til TAD og KRIPOS. Det er mulig det finnes andre dokumenter hos TAD. Det er ikke gjennomført søk hos TAD i forbindelse med evalueringsarbeidet.

Den følgende gjennomgangen er en oppsummering basert på PSTs redegjørelse til Justisdepartementet vedrørende Global Shield den 29. november 2010, som senere er blitt offentliggjort.

Dokument 1: E-post fra KRIPOS

Den første underretningen om prosjekt Global Shield mottok PST 29. september 2010 gjennom en e-post fra KRIPOS. E-posten er en videresending fra Interpol, og har tittelen «Designation des officiers de l’Union Comores». Årsaken til tittelen er at meldingen inneholder Komorenes påmelding til åpningskonferansen i Global Shield. I tillegg til påmeldingen fra Komorene fremgår det av e-posten at det er vedlagt invitasjon til orientering om og eventuell deltakelse på åpningskonferansen i Global Shield.

E-posten ble behandlet ved seksjon for kontraekstremisme og sendt til arkivet for journalføring 30. september 2010. Saksbehandlingen av dokumentet ble avsluttet 3. november 2010 ved at dokumentet settes «Til etterretning».^[1] Ingen personer var omtalt i dokumentet.

Dokument 2: E-post fra TAD

12. oktober 2010 mottok en saksbehandler på seksjon for ikke-spredning en e-post fra kontrollavdelingen i TAD. I e-posten lå det vedlagt en liste over personer som fra 1. januar 2009 til 1. september 2010 hadde importert kjemikalier som kan brukes til produksjon av eksplosiver. Kjemikaliene var de samme som etter hvert ble overvåket innenfor rammen av Global Shield.

Listen omfattet 13 transaksjoner, foretatt av 8 forskjellige personer. Anders Behring Breivik var ikke blant disse personene. Alle de 8 personene ble søkt på i PSTs etterretningsregister, men ingen av dem var registrert på det tidspunktet. Ingen av disse personene ble registrert før 22. juli 2011.

E-posten inneholdt i tillegg en orientering om at TAD ville delta i Global Shield. TAD anmodet om et kontaktpunkt i politiet for å melde fra om eventuelle forsendelser som ville ankomme Norge (se for øvrig 5.3).

Dokument 3: E-post fra KRIPOS

22. oktober 2010 mottok PST ved seksjon for ikke-spredning via KRIPOS en orientering fra Interpol og WCO om at prosjekt Global Shield var vedtatt iverksatt fra 1. november 2010. Vedlagt e-posten var søknadsskjema for tilgang til Global Shield-databasen.

PST mottok e-posten som kopiadressat og til orientering. Hovedmottaker var TAD. Meldingen ble overført seksjon for kontraekstremisme, og saksbehandlingen ble avsluttet ved at dokumentet ble satt «Til etterretning» 5. mai 2011.

Dokument 4: E-post fra KRIPOS

23. november 2010 sendte KRIPOS en påminnelse om iverksettelsen av Global Shield. PST mottok e-posten som kopiadressat. Hovedmottaker var TAD og KRIPOS. Dokumentet er trolig blitt håndtert på samme måte som dokument 3.

Dokument 5: E-post fra TAD

PST mottok 3. desember 2010 en ny e-post fra TAD angående Global Shield. E-posten inneholdt informasjon om en norsk statsborger som i november 2010 hadde importert fra et firma i Polen et av stoffene som ble overvåket i Global Shield. Som vedlegg til e-posten fulgte kopi av tollskjemaet for importen gjort av den norske statsborgeren. I tillegg lå det vedlagt et resultat fra søk i valutaregisteret som viste at det i 2010 ble gjennomført 63 pengetransaksjoner fra 41 personer til det samme firmaet. Anders Behring Breivik var en av de 41 personene.

Samme dag ble det utført registersøk i PST på den norske statsborgeren som var oppdaget gjennom Global Shield. Vedkommende var ikke registrert, og han ble heller ikke registrert før 22. juli 2011. Navnene på de 41 personene som var hentet ut av TADs valutaregistersøk, ble ikke sjekket opp mot PSTs etterretningsregister før 22. juli 2011. E-posten ble oversendt arkivet for registrering 10. mars 2011.

Dokumentet ble satt direkte ut på saksbehandler på seksjon for kontraekstremisme. Saksbehandling ble avsluttet med at dokument ble satt «til etterretning» 5. mai 2011.

Dokument 6: E-post fra TAD

11. februar 2011 sendte TAD kopi til PST av innrapportering til Global Shield om import og eksport for januar 2011. Vedlagt e-posten var en liste på over 20 personer som hadde foretatt import til Norge i løpet av januar 2011. Ingen av de omtalte var registrert i PSTs etterretningsregister i tiden før 22. juli 2011. Anders Behring Breivik var ikke omtalt i dokumentet.

E-posten ble først sendt til den saksbehandleren som tidligere var oppgitt til TAD som PSTs kontaktpunkt for Global Shield. Meldingen ble senere oversendt arkivet for registrering 28. april 2011 og fordelt til våpenetterretningskontakten ved seksjon for kontraterror.

Dokument 7: E-post fra TAD

PST mottok den 31. mai 2011 kopi av innrapportering til Global Shield om import og eksport for mars-april 2011. I denne e-posten omtaltes en person som i den aktuelle tidsperioden har foretatt import av kjemikalier som var fanget opp i samarbeidet. Det er ikke blitt søkt på denne personen i PSTs register. Vedkommende er heller ikke registrert i PSTs etterretningsregister før 22. juli 2011. Anders Behring Breivik er ikke omtalt i dokumentet.

E-posten ble sendt til saksbehandleren ved seksjon for kontraekstremisme som tidligere var oppgitt som kontaktpunkt i forbindelse med Global Shield, og ble etter arkivering fordelt til kontraterrorseksjonen.

5.3 INVITASJON TIL DELTAKELSE I GLOBAL SHIELD, BESLUTNING OM KONTAKTPUNKT

Global Shield var i utgangspunktet et prosjekt med deltakere fra over 70 lands tollmyndigheter. TAD var det norske kontaktpunktet i prosjektet. Etter det PST kjenner til, var TAD eneste norske aktør på oppstartsmøtet i Brussel 4. til 8. oktober 2010.

Invitasjonen til prosjektet ble imidlertid utvidet til også å gjelde relevante politi- og etterretningsaktører. Invitasjon til disse mottakerne ble distribuert gjennom Interpol. Dette innebar at KRIPOS videreformidlet invitasjonene til relevante mottakere internt, samt til TAD og PST.

De to første formelle invitasjonene om at Norge kunne delta i Global Shield, ble ikke oversendt PST. PST mottok informasjon om prosjektet først 29. september 2010 (dokument 1). Dernest fikk PST informasjon om prosjektet 22. oktober (dokument 3) og 23. november 2010 (dokument 4). De to siste dokumentene var kun orienteringer om at prosjektet var besluttet iverksatt og inneholdt en invitasjon til å delta i prosjektet og en mulighet for å opprette adgang til prosjektets database.

Parallelt med skriv angående prosjektets oppstart er det også utvekslet skriv angående nasjonalt kontaktpunkt og kontaktpunkt i PST. Den 12. oktober 2010 (dokument 2) mottok seksjon for ikke-spredning en e-post fra TAD, der de opplyste at de var med i Global Shield. TAD ba da om et kontaktpunkt hos PST for prosjektet og henviste til «dokument sendt om Global Shield». Det er ikke kjent hvilket dokument dette er, men det kan dreie seg om dokument 1 som ble oversendt fra KRIPOS til TAD og PST 29. september 2010.

Henvendelsen blir senere drøftet i et avdelingsmøte i operativ avdeling 26. oktober 2010, der leder for ikke-spredningsseksjonen orienterte om behovet for kontaktpunkt for Global Shield. Til stede på møtet var representanter for staben i operativ avdeling og avdelingens seksjonsledere. I møtereferatet er det nevnt at seksjon for kontraekstremisme kan vøre et mulig kontaktpunkt. Det ble ingen avklaring av hvordan PST skulle delta i prosjekt Global Shield på avdelingsmøtet.

Den 26. og 28. oktober utveksles flere ikke-arkivførte e-poster mellom KRIPOS og PST angående oppfølging av Global Shield. Den 26. oktober mottok PST en forespørsel fra KRIPOS om PST hadde vært involvert i Global Shield-prosessen. KRIPOS påpekte at de vurderte det som mest naturlig at PST ble nasjonalt kontaktpunkt, og at innmelding av brukere til prosjektet måtte skje før 31. oktober 2010. To dager senere sendte KRIPOS en ny e-post med kontramelding der de anførte at: «Etter å ha snakket med Desken her er vi muligens tilbake med KRIPOS-Desk som kontaktpunkt. Vi avventer videre handling inntil vi får en avklaring fra Desken-Interpol».

29. oktober 2010 ble det internt i PST påpekt at det ikke var avklart hvilken løsning som ville bli valgt vedrørende nasjonalt kontaktpunkt, og at KRIPOS avventet videre handling inntil de fikk en avklaring fra Interpol. Det kommer imidlertid ingen ytterligere avklaring av dette spørsmålet. Dette skyldes at KRIPOS og TAD på et tidspunkt fastsetter at TAD er nasjonalt kontaktpunkt.

Det ble derfor heller ikke gitt noen tilbakemelding til prosjektet vedrørende tilgang til prosjektets database. I den påfølgende diskusjonen er det seksjon for kontraekstremisme som tar over som kontaktpunkt for Global Shield i PST.

Seksjon for kontraekstremisme melder kontaktinformasjonen tilbake til TAD den 24. november 2010. Seksjon for kontraekstremisme ble PSTs kontaktpunkt i Global Shield på samme måte som seksjonen er kontaktpunkt for Europol, Interpol og informasjon fra politidistriktene knyttet til organisert kriminalitet. Seksjonen utfører en del saksbehandling av informasjon knyttet til dette eller sørger for at informasjonen blir fordelt til saksbehandling i andre enheter ved DSE. Etter hvert som informasjon tilfløt PST, søkte seksjonen å avklare saksbehandlingsansvaret for Global Shield. Det ble ikke funnet noen endelig løsning på dette før 28. april da saksbehandlingsansvaret ble overført til våpenetterretningskontakten ved seksjon for kontraterror.

Det holdes jevnlige møter mellom ledergruppene i TAD og PST. I forbindelse med ledermøtet den 27. oktober 2010 ble ikke Global Shield drøftet.

5.4 SAKSBEHANDLING AV INNRAPPORTERING DEN 3. DESEMBER

I e-posten fra TAD av 3. desember 2010 (dokument 3) fremkommer en navngitt norsk borger som kunne relateres til prosjekt Global Shield. I tillegg er det vedlagt en liste fra valutaregisteret over 41 personer som hadde overført penger til et bankkontonummer i Polen. Anders Behring Breivik var blant de 41 personene.

Denne listen var ikke en direkte del av prosjektet Global Shield. Etter det PST kjenner til, var det saksbehandleren i TAD som selv initierte søk i valutaregisteret. Utgangspunktet var at nordmannen som ble identifisert gjennom Global Shield, i november 2010 hadde importert et av stoffene fra et firma i Polen. Listen med søk i valutaregisteret viste i alt 63 overføringer fra 41 personer til dette firmaet i 2010. Listen identifiserte ikke hvilke produkter transaksjonene gjaldt.

Det er brakt på det rene at det er gjennomført søk i PSTs etterretningsregister kun på den navngitte norske borgeren. Dette skjedde 3. desember 2010 og 28. april 2011. Det er ikke gjennomført søk i etterretningsregisteret på de 41 personene som hadde overført penger til det polske firmaet.

Ingen av personene som TAD har innrapportert til PST på grunnlag av Global Shield, har vært registrert i PSTs etterretningsregister før 22. juli 2011. Da Behring Breivik ble pågrepet 22. juli, ble det foretatt søk på ham i PSTs etterretningsregister uten at man før noe treff (uten at man finner noe). I forbindelse med evalueringen er det gjennomført ulike søk i PSTs etterretningsregister, arkivsystem og filstruktur. Heller ikke disse søkene har avdekket ytterligere opplysninger om Behring Breivik.

Så langt evalueringsarbeidet har avdekket, har det før prosjekt Global Shield aktualiserte seg i oktober 2010 ikke vært oversendt informasjon til PST om privatpersoner som har drevet import av kjemikalier til Norge.

5.5 ALTERNATIV BEHANDLING AV OPPLYSNINGENE FRA TAD

Som det fremkommer av evalueringsarbeidet har PST kun mottatt opplysninger om Behring Breivik ved ett tilfelle, i vedlegget til e-posten av 3. desember 2010 fra TAD. Listen der Behring Breiviks navn stod, ble ikke saksbehandlet i den forstand at det ble gjort registersøk eller andre undersøkelser eller vurderinger av listen. I evalueringsarbeidet har vi derfor funnet det naturlig å foreta en gjennomgang av de opplysninger PST kunne hentet ut gjennom en annen saksbehandling av listen vi mottok fra TAD.

Listen fra valutaregisteret inneholder 41 unike navn basert på søkekriteriet «Likurg Tomasz Pietrzynski», som er firmaet som mottok pengeoverføringene. Med forskjellig sammensetning av de tre ordene ville man funnet 42 unike navn 3. desember 2010. Ved tilsvarende søk 28. april 2011, da alle dokumentene i Global Shield ble samlet til en sak, ville man ha funnet 62 unike navn. Et søk 22. juli 2011 ville ha gitt 76 unike navn.

Søk i PSTs registre

Ved søk i PSTs etterretningsregister ville man funnet at kun én av de 41 personene på listen var registrert. Vedkommende var registrert fordi det i forbindelse med en personkontroll ble avdekket at han var registrert i politiets straffesakssystem, STRASAK. Søkeresultatet ville ha vært det samme uavhengig av søketidspunkt. Personen var ikke Anders Behring Breivik.

Søk i politiets registre

Søk i politiets registre gjøres ved at man søker i Indicia, som gir et samlet søk i alle politiets relevante registre. De mest relevante i denne sammenheng er straffesaksregistrene STRASAK og SSP, etterretningsregisteret i Indicia, politidistriktenes operasjonslogger og våpenregisteret.

Søk 3. desember 2010 ville ha gitt følgende resultat:

1. Mann, 21 år: Sak avgjort i konfliktråd vedrørende avlytting av dataanlegg. Våpenkort for 2 hagler og 2 rifler.
2. Mann, 32 år: Tiltalt for heleri i 2010. Våpenkort for 2 pistoler, 1 hagle, 3 rifler.
3. Mann, 32 år: Politiet tilkalt til bopel i 2009 pga. høy musikk.
4. Mann, 15 år: Siktet etter brann- og eksplosjonsvernloven i 2010 fordi han ble innbrakt da han detonerte en mindre sprengladning.
5. Mann, 51 år: Dømt til 24 dager ubetinget fengsel for vold mot ambulansesjåfør i 2006.
6. Mann, 16 år: Flere forhold knyttet til skadeverk, narkotika og trafikk.
7. Mann, 40 år: Dømt til betinget fengsel for tyveri, promilledom. Bøtelagt for skadeverk og samfunnstjeneste for smugling av khat. Våpenkort for 2 rifler og 2 hagler.
8. Mann, 40 år: Bøtelagt for faunakriminalitet, flere henlagte liknende forhold. Våpenkort for i alt 15 våpen, pistoler, rifler og hagler.
9. Mann, 60 år: En henlagt dopingsak. Våpenkort for 13 våpen, revolver, pistoler, rifler og hagler.
10. Mann, 46 år: Promilledom.
11. Mann, 35 år: Bøtelagt for underslag i 1994. Våpenkort for 3 rifler.
12. Mann, 46 år: Dom for tyveri i 1982. Våpenkort for 2 pistoler.
13. Mann, 31 år: Bøtelagt for varesmugling, noen eldre trafikkforhold.
14. Mann, 56 år: 24 dager betinget fengsel i 1974 for trusler. Våpenkort for 1 rifle.
15. Mann, 62 år: Våpenkort for en rifle og en hagle.
16. Mann, 17 år: Skal i 2009 ha ringt Felleskjøpet og spurt om utstyr og stoffer til sprengstoffproduksjon.
17. Mann, 39 år: Politimann. Våpenkort for en pistol.
18. Mann, 16 år: Våpenkort for 1 hagle og en rifle.
19. Mann, 51 år: Våpenkort for 3 rifler og 4 håndvåpen.
20. Mann, 31 år: Bøtelagt for tagging i 1996, dom for promillekjøring med moped i 1997, henlagt økonomisak. Våpenkort for 2 rifler.

Et søk 28. mars 2011 og 28. april 2011 ville medført følgende endringer i oversikten: Personen benevnt som 22 har nå i våpenkortet en rifle og en pistol.

21. Kvinne, 37 år: Skal i følge Indicia ha importert stoffer som kan brukes til produksjon av eksplosiver fra et firma i Polen og ha solgt disse videre til mindreårige.
22. Mann, 21 år: Siktet for overtredelse av våpenloven, men forholdet er henlagt.

Samlet betyr dette at av 41 personer på listen var 22 omtalt i politiets registre. Av disse var én person kjent fordi han hadde spilt høy musikk, 13 fordi de eier våpen og én for å ha kjørt med promille. 13 av personene er dømt, bøtelagt eller er mistenkt for straffbare forhold hvor sakene ikke er endelig avgjort.

Av de 22 som er omtalt i politiets registre, skiller person 4, 16 og 21 seg ut. Det foreligger opplysninger i registrene som knytter disse tre til eksplosiver.

13 av de 41 listeførte personene har lovlig tilgang til våpen. Av disse skiller person 8, 9 og 19 seg ut fordi de eier mange våpen. Ut fra en antakelse om hvem som kan representere en potensiell trussel, skiller også person 5 seg ut. Vedkommende er tidligere dømt for vold mot offentlig tjenestemann. I tillegg vil personene 7 og 14 kunne være relevante å se nærmere på. Person 7 er involvert i mange former for kriminalitet og har det lengste kriminelle rullebladet, mens person 14 har en betinget dom for trusler.

Anders Behring Breivik er person 20 og ikke blant dem som skiller seg ut.

Søk i andre registre – finansielle undersøkelser

Utover søk i egne registre samt i politiets registre, har PST mulighet til å gjøre ytterligere undersøkelser i valutaregisteret og hos ØKOKRIM. Ved søk på de 41 listeførte personene i valutaregisteret ville man per 28. desember 2011 fått treff på omtrent 3000 transaksjoner, med et snitt på drøyt 70 transaksjoner per person. Det er registrert 100 transaksjoner på Anders Behring Breivik. Med utgangspunkt i det PST kjente til før 22. juli, og etter en sammenlikning med søkeresultatene for de andre personene, utmerker ikke Anders Behring Breivik seg.

Søk hos ØKOKRIM viser at kun én person på listen var omhandlet i deres register før 22. juli. Dette var ikke Anders Behring Breivik, men personen benevnt som 5 i sammenstillingen under 5.5. Informasjonen i registeret viser at person 5 i 2009 betalte 113,40 Euro til et firma i Luxemburg for forskjellige artikler, herunder ammoniumnitrat som kan brukes til produksjon av eksplosiver. Han forsøkte også å kjøpe det som betegnes som nazibilder, men denne transaksjonen ble nektet.

Samlet ville disse undersøkelsene og de øvrige søk beskrevet foran ikke medført økt oppmerksomhet mot Anders Behring Breivik.

Søk på Internett

Med forbehold om at det er vanskelig å rekonstruere et søkeresultat på Internett på Anders Behring Breivik og de 40 øvrige personene på TAD-listen forut for 22. juli, tyder evalueringsarbeidet på at et slikt søk 3. desember 2010 ikke ville ha medført ytterligere oppfølging av Anders Behring Breivik eller noen av de andre personene på listen.

Det vises også til andre miljøer som har uttalt seg om Anders Behring Breiviks Internettaktiviteter, og som mener at hans virksomhet ikke skiller seg negativt ut fra andre som har vært aktive på de samme nettstedene. Det som skiller Anders Behring Breivik fra de fleste av de 40 andre personene, er at han er aktiv på politiske nettsteder.

TADs tips ville trolig ledet til et begrenset og overfladisk søk. Det er lite trolig at det hadde vært vurdert som nødvendig å gjennomføre mer ressurskrevende og omfattende søk.

5.6 ANDRE SIKKERHETS- OG POLITITJENESTERS BEFATNING MED GLOBAL SHIELD

PST har forespurt de sikkerhetstjenester det er naturligst for PST å sammenligne seg med, om og i hvilken grad de har kjent til eller har deltatt aktivt i prosjekt Global Shield. Én tjeneste har svart at de kjenner til Global Shield, men at de ikke har deltatt i prosjektet. Ingen av de øvrige forespurte tjenestene har deltatt i eller har hatt kjennskap til prosjektet.

Global Shield har heller ikke vært nevnt i noen av samarbeidsforaene PST deltar i, verken i etterretningssamarbeid innenfor Club of Bern, NATO, Counter Terrorist Group (CTG), eller innenfor politisamarbeidet i Europol og i Police Working Group on Terrorism (PWGT).

5.7 PSTS OPPFØLGING ETTER 22. JULI 2011

Etter 22. juli har det som en del av etterforskningen fremkommet flere opplysninger om import av kjemikalier. PST har systematisert disse opplysningene, som i det vesentlige dreier seg om firmaer Anders Behring Breivik har vært i kontakt med. Resultatet av dette arbeidet var at PST besluttet å kontakte 139 personer. 29 av disse personene var fra listen PST mottok fra TAD 3. desember 2010.

Etter et innledende arbeid ble det knyttet bekymring til 12 personer. Av disse ble det rettet særskilt oppmerksomhet mot to personer, på grunnlag av mistanke om kjøp av kjemikalier som kan brukes til produksjon av ekspolosiver. Begge var på den opprinnelige TAD-listen. En av disse ble pågrepet og varetektsfengslet.

I tillegg var det fem personer som hadde handlet kjemikalier motivert av en interesse for pyroteknikk. Én person hadde importert kjemikalier i forbindelse med narkotikaproduksjon, og en annen hadde importert store mengder kjemikalier i forbindelse med forretningsdrift. To personer var psykisk ustabile, hvorav den ene er innlagt på psykiatrisk sykehus. For en annen person var bildet mer sammensatt, ettersom vedkommende hadde interesse for pyroteknikk og mulige høyreekstreme synspunkter.

---

1. «Til etterretning» er en kode i arkivsystemet som avslutter behandlingen uten at det treffes tiltak.