Evalueringsrapport/6

Hovedspørsmålet i denne delen av evalueringen er hvorvidt PST hadde mulighet til å identifisere Anders Behring Breivik og forhindre hans planer før han iverksatte aksjonene 22. juli i fjor. I evalueringsarbeidet har dette spørsmålet vært vurdert ut fra to hovedvinklinger: For det første er det tatt utgangspunkt i det faktum at Anders Behring Breiviks navn i desember 2010 ble meddelt PST på en liste fra TAD. For det andre er spørsmålet vurdert ut fra en gjennomgang av mer generelle forhold ved tjenestens oppgaveløsning.

6.1 KUNNE PST AVDEKKET ANDERS BEHRING BREIVIK MED UTGANGSPUNKT I TADs RAPPORTERING?

Utgangspunktet for PSTs saksbehandling i desember 2010 var at det ikke forelå retningslinjer for hvordan informasjon relatert til Global Shield skulle behandles. Det var fattet en beslutning om hvem som skulle være PSTs kontaktpunkt for TAD, men ikke hvordan saksbehandlingen av opplysningene fra Global Shield skulle gjøres eller hvem som skulle foreta den. Det var heller ikke gitt noen føringer for hvorvidt informasjonen skulle behandles som et eget prosjekt eller som del av en analyseprosess. Derfor er det innledningsvis naturlig å foreta en vurdering hvor denne faktiske situasjonen legges til grunn.

Det fremstår som naturlig at opplysningene fra TAD 3. desember 2010 ble vurdert og behandlet likt med øvrige opplysninger som ble sendt til PST på dette tidspunktet. Et første ledd i saksbehandlingskjeden er rutinemessig søk i PSTs etterretningsregister. Dernest vil saksbehandler vurdere ytterligere søk i politiets registre. I forbindelse med et prosjekt som Global Shield er det naturlig å gjennomføre slike søk for de personer som innrapporteres som direkte følge av prosjektet. I dette konkrete tilfellet omfattet det den ene personen som ble omtalt i e-posten fra TAD, som hadde importert et stoff som inngår i Global Shieldsamarbeidet.

Innenfor gjeldende rammer for saksbehandling er det ikke like selvsagt at de øvrige 41 personene som var nevnt i vedlegget fra TAD, der også Anders Behring Breiviks navn inngikk, skulle vært behandlet på samme måte. Det skyldes først og fremst at det i vedlegget ikke beskrives noe annet enn en valutatransaksjon til et polsk firma som lovlig selger varer til Norge. Det forelå på dette tidspunktet ingen opplysninger som tydet på at varene som ble importert, var omfattet av Global Shield-prosjektet, eller at listen kunne knyttes til personer i miljøer som representerte en terrortrussel.

Dersom navnene på listen likevel hadde blitt sjekket mot PSTs etterretningsregister, politiets registre og søkt opp på Internett, ser vi ut fra resultatene beskrevet i pkt. 5.5 at dette ikke hadde bidratt til å avdekke forhold som hadde utløst videre undersøkelser.

3. desember 2011 var det etter vår vurdering ikke grunnlag for en fullverdig registrering av Anders Behring Breivik og de øvrige 40 personene som stod på TADs liste. Det forelå ingen arbeidshypotese å relatere registreringen til, og en registrering ville ikke i seg selv ha oppfylt kravene til relevans og formål.

En registrering ut fra 4-månedersregelen fremstår som en mulighet for saksbehandlerne. Ettersom det etter 3. desember 2010 ikke fremkom nye opplysninger om Anders Behring Breivik, ville denne registreringen ha blitt slettet i begynnelsen av april 2011. En registrering på 4-måndersregelen ville derfor ikke ha hatt noen praktisk betydning for PSTs evne til eventuelt å avdekke hans virksomhet, for eksempel på gården på Åsta. Et søk på Anders Behring Breivik i perioden april-juli 2011 ville da ikke gitt informasjon om at han tidligere hadde vært registrert.

Ut fra det evalueringsarbeidet har kunnet avdekke, synes det ikke realistisk å mene at PST gjennom saksbehandling av opplysningene fra TAD ville ha avslørt Anders Behring Breivik før 22. juli 2011.

6.2 ALTERNATIVE SCENARIOER FOR BEHANDLING AV OPPLYSNINGER FRAGLOBAL SHIELD

Vurderingen i pkt. 6.1 er basert på de rammebetingelser som lå til grunn for saksbehandlingen høsten 2010. Som en del av evalueringsprosessen er det relevant også å se på ulike alternative scenarioer for PSTs saksbehandling. I det følgende avsnittet vil det derfor skisseres en tenkt saksbehandlingsprosess som tar som forutsetning at PST er aktiv deltaker i prosjekt Global Shield og har satt av saksbehandlings- og analysekapasitet til aktivt å jobbe med informasjonen som tilflyter PST. Hovedspørsmålet er hvorvidt tjenesten gjennom dette ville avslørt Anders Behring Breiviks planer og virksomhet før terrorhandlingene.

6.2.1 Søk i registre

En saksbehandling ville også i dette scenarioet ha startet med søk i tilgjengelige registre. I tillegg til søk på enkeltpersoner ville det under dette scenarioet vært naturlig å gjøre en analysemessig sammenstilling av opplysninger og funn, som skissert i pkt. 5.5. En slik analyse ville ha avdekket at tre av de som sto på TAD-listen fra 3. desember 2010 tidligere hadde vist interesse for bruk av kjemikalier til eksplosiver. En tredjedel av de omtalte hadde straffereaksjoner mot seg, og en tredjedel eide lovlige våpen.

Dette gir et samlet bilde som kan sies å avvike så mye fra et normalutvalg at det kunne vært grunn til å se videre på personene på listen. Personene på listen har en sammenfallende interesse for våpen. Flere er dømt for ulovlige handlinger og har ellers vært involvert i aktiviteter som er i gråsonen mellom lovlig og ulovlig virksomhet. Det antas at en nærliggende konklusjon for PST ville ha vært at de listeførte er deler av et miljø med interesse for pyroteknikk. Dette er et miljø PST har kjent til eksistensen av, men som det så langt ikke har vært grunn til å rette ytterligere oppmerksomhet mot.

Neste skritt ville vært en vurdering av personenes tilknytning til et av PSTs ansvarsområder. En gjennomgang av listen viser at kun én enkeltstående opplysning kunne pekt i retning av PSTs primære interesseområder. Dette er en opplysning om at en person på listen tidligere hadde forsøkt å kjøpe nazibilder. Det er lite trolig at dette alene utgjør et tilstrekkelig grunnlag for bekymring om at de listeførte personene tilhørte miljøer knyttet til politisk motivert vold eller terrorisme. En eventuell videre oppfølging fra PSTs side ville imidlertid vært rettet mot denne ene personen.

Primo desember 2010 forelå det ingen opplysninger som skilte Anders Behring Breivik fra de øvrige på listen. Dersom PST hadde valgt å undersøke alle personene på listen nærmere, ville man avdekket at Breivik drev firmaet Breivik Geofarm. Ved et eventuelt søk i valutaregisteret ville PST etter 22. desember 2010 ha sett at firmaet overførte over 15 000 kroner til et firma i Polen. Det ville ikke fremgå hva kjøpet bestod i. Å avdekke hva som faktisk ble kjøpt, kunne bare skjedd via en forespørsel til polske myndigheter, som måtte gjort egne undersøkelser hos det polske firmaet. Etter det PST kjenner til gjaldt denne transaksjonen innkjøp av aluminiumspulver, som i mars 2011 ble importert via en speditør i Sverige. Anders Behring Breivik hentet materialet i Sverige for å unngå toll. Som følge av dette finnes det ikke opplysninger om denne importen i tollregisteret.

Selv om PST hadde vært en aktiv deltaker i Global Shield og hadde avsatt saksbehandlingsog analyseressurser, er det ikke rimelig å anta at tjenesten ville ha foretatt så omfattende undersøkelser som vi her har gått gjennom. Ingen av opplysningene som hadde fremkommet på daværende tidspunkt, ville ha legitimert en slik ressursbruk, som ville ha omfattet tilsvarende grundige undersøkelser av alle de andre 40 personene som var omtalt på TADlisten. Undersøkelser av denne art ville kun ha blitt foretatt for personer som var direkte innrapportert i Global Shield, eller som på annen måte utpekte seg spesielt. I dette tilfellet var det under 10 personer. Ingen av dem var Anders Behring Breivik (se også pkt. 5.5).

Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvor store ressurser PST skal bruke på å undersøke personer som det i utgangspunktet ikke hefter mistanke ved. Dette blir også en vurdering av hvor langt en sikkerhetstjeneste skal gå i å gjennomføre relativt inngripende undersøkelser rettet mot personer som det i utgangspunktet ikke er knyttet noen bekymring til.

6.2.2 Vurdering av registrering av Anders Behring Breivik i PSTs etterretningsregister

Det kan anføres at det under andre forutsetninger er mulig å håndtere informasjonen fra TAD på en mer offensiv måte. Det er blant annet mulig å se for seg en situasjon der PST hadde etablert et prosjekt med oppmerksomheten rettet mot anskaffelser av kapasitet og mulig produksjon av eksplosiver. Innenfor rammen av et slikt prosjekt ville det ha vært mulig å utarbeide arbeidshypoteser som hadde tilfredsstilt registreringsrundskrivets krav til formål og relevans. På et slikt grunnlag er det mulig å se for seg at PST kunne registrert både Anders Behring Breivik og de øvrige 40 personene på TAD-listen i PSTs etterretningsregister.

6.2.3 PSTs forebyggende arbeid

I tillegg til søk i ulike registre vil PST som et forebyggende tiltak kunne ta kontakt med enkeltpersoner. Det er lite sannsynlig at PST hadde tatt kontakt med personer utelukkende basert på opplysninger om kjøp av uspesifiserte varer i Polen for et beløp på 122 kroner. Det er imidlertid mulig å anta hypotetisk at PST i desember 2010 hadde besluttet å kontakte alle de omtalte på listen, fordi de muligens importerte kjemikalier som kunne brukes til fremstilling av eksplosiver. Ettersom det på daværende tidspunkt ikke var grunnlag for bruk av tvangsmidler mot noen av de 41 personene, ville et slikt møte ha vært basert på frivillighet. Ransaking ville for eksempel ha vært utelukket. Anders Behring Breivik var på dette tidspunktet i en tidlig fase i forberedelsene. Han bodde hos sin mor i Oslo, og det var fortsatt flere måneder til han etablerte seg på gården på Åsta og startet selve bombeproduksjonen.

Slik det fremstår gjennom evalueringsarbeidet, var Anders Behring Breivik i tiden før aksjonene bekymret for at gjennomføringen av aksjonen skulle forhindres. I følge hans dokument 2083 hadde han også planlagt for at han kunne bli utsatt for oppmerksomhet fra politiet. Det er dessuten svært vanskelig å vurdere hvilken betydning en eventuell psykisk sykdom ville hatt for Breiviks opptreden under en samtale med PST. Basert på det som er kjent fra etterforskningen av Breivik, synes det som hans opptreden ved en eventuell kontakt rundt årsskiftet 2010/2011 ikke ville ha vært påfallende eller ført til ytterligere oppfølging. Det er lite trolig at en samtale med Breivik på dette tidspunktet hadde ført til ytterligere forebyggende virksomhet eller skjult etterforskning fra PSTs side.

Muligheten for å avdekke Anders Behring Breiviks virksomhet gjennom kontaktering ville trolig ha økt dersom dette hadde skjedd etter at han flyttet til Åsta. Breivik var da i en fase der han fremstilte eksplosivene, og det knyttet seg flere påfallende forhold til han og hans aktiviteter på gården. En forutsetning for at dette kunne ha skjedd, er drøftet under pkt. 6.2.4. En annen mulighet er at PST på dette tidspunktet kunne ha mottatt et vesentlig tips eller bekymringsmelding om Breivik og hans virksomhet på gården.

Erfaringene i tiden etter 22. juli har vist at forebyggende kontaktvirksomhet ville ha forutsatt betydelige ressurser. Reelt sett ville en kontaktering i mai, utløst av innkjøp fra Polen, ikke ha vært begrenset til de 41 som stod på TADs liste fra 3. desember 2010. Som omtalt i pkt. 5.5 vet vi at 76 personer hadde sendt penger til dette ene polske firmaet per 22. juli 2011. I tillegg viser erfaringene fra arbeidet etter 22. juli-aksjonen at PST ved å jobbe aktivt med opplysningene ville ha avdekket flere tilsvarende firmaer som drev eksport til Norge. PST ville trolig også ha rettet oppmerksomhet mot andre komponenter enn importerte kjemikalier. Det vises i denne sammenheng til pkt. 5.7, som angir at det ble tatt kontakt med 139 personer etter 22. juli.

6.2.4. PSTs håndtering av kapasitetsbygging

I den grad PST har prioritert kapasitetsbygging har dette vært et arbeid som har vært relatert til etablerte saker mot personer eller grupper. PST har i liten grad sett på kapasitet som inngang for å avdekke eller identifisere personer eller grupper som kan være en sikkerhetsrisiko. PST har heller ikke arbeidet med enkeltforhold knyttet til kapasitetsutvikling, som for eksempel omsetning av kunstgjødsel. Dersom PST hadde prioritert kapasitetsutvikling, er det likevel ikke nærliggende at PST skulle føre register over alle personer som gjør innkjøp av en lovlig vare med et slikt omsetningsvolum som kunstgjødsel har.

PST har så langt prioritert å se på intensjon. Skal tjenesten i større grad prioritere kapasitetsutvikling, vil det medføre at tjenesten nødvendigvis vil ha behov for å behandle opplysninger om et betydelig antall personer, over et lengre tidsrom. Dette vil være personer som for en stor del har kjøpt lovlige varer. En slik tilnærming utfordrer balansen mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse og hensynet til den enkeltes personvern. Det er heller ikke gitt at innsamling og behandling av slike store mengder data vil være en effektiv arbeidsmåte.

Det er imidlertid ikke utenkelig at PST kunne ha utviklet et prosjekt rundt kapasitetsbygging på linje med eksportkontrollprosjektet «PREVENT», som innebærer at PST kontakter bedrifter som eksporterer varer og tjenester som omfattes av eksportkontrolloven. Basert på erfaringene fra «PREVENT» kunne PST, innenfor rammen av et tilsvarende prosjekt, ha kontaktet de som selger kunstgjødsel og bedt om innrapportering av forhold eller kunder som de av en eller annen grunn reagerer på.

I et slikt scenario er det ikke usannsynlig at Anders Behring Breiviks kjøp av kunstgjødsel i mai 2011 kunne ha utløst en innrapportering til PSTs enhet i det aktuelle politidistriktet. PST-enheten ville da ha gjort videre undersøkelser rundt tipset, som eventuelt kunne medført et besøk på gården. En videre eventualitet er da at virksomheten på gården hadde blitt avdekket.

I evalueringsprosessen er det ikke gått inn i hva etterforskningen har avdekket av omstendigheter rundt Anders Behring Breiviks kunstgjødselskjøp. Dermed sier evalueringsarbeidet ikke noe om det på noe tidspunkt har vært grunnlag for at noen burde eller skulle ha kontaktet politiet. Det evalueringsarbeidet viser, er at PST på et langt tidligere tidspunkt kunne ha initiert en arbeidsform for å motivere til slik varsling og dermed bidra til å redusere risikoen for at eventuelle trusselaktører, som Anders Behring Breivik, kan operere uten fare for å bli avdekket. Hvorvidt en slik tilnærming også ville ha medført innrapportering av irrelevante tips og påfølgende ressursbruk, vites ikke.

Det påpekes også at dette scenarioet er basert på erfaringene fra aksjonene 22. juli og bruk av kunstgjødsel til å fremstille eksplosiver. Det er svært mange forskjellige kilder til kapasitet. Uten inngående kunnskap om de enkelte trusselaktørene, finnes det ikke noe godt grunnlag for å vurdere hvilken kapasitet som til enhver tid er mest relevant.

6.2.5. Ansvar og rollefordeling i PST

Oppfølging av Global Shield ble ikke prioritert av PST. I PST tok operativ avdeling stilling til hvem som skulle være kontaktpunkt for TAD. Det ble imidlertid ikke tatt stilling til om PST skulle engasjere seg i prosjektet eller hvem som skulle saksbehandle informasjonen PST mottok.

Global Shield falt dermed utenfor det klart definerte arbeidsområdet til seksjonene kontraterror, ikke-spredning og kontraekstremisme. Ingen av seksjonene ønsket å ta ansvar for behandlingen av dokumentene. Som følge av dette ble saksbehandlingen preget av lang behandlingstid og skyving av saksansvar. Ettersom verken prosjektet i seg selv eller opplysningene som fremkom pekte seg ut som særlig interessante, ble de ikke fulgt opp gjennom systemet.

PST ser at det er uheldig at det kun var kontaktpunktet for mottak av opplysninger fra Global Shield som ble besluttet, og at det ikke ble presisert hvilken seksjon som skulle saksbehandle opplysningene. Samtidig er det vanskelig å se hvordan prosjektet kunne vært gitt høyere prioritet, gitt de rådende prioriteringer i tjenesten. Global Shield er ikke omhandlet i noe internasjonalt politiforum eller sikkerhetsforum hvor PST deltar. Ingen sikkerhetstjenester som det er nærliggende for PST å sammenligne seg med, deltok i prosjektet.

6.2.6. PSTs arbeid med forhold på Internett

Å kartlegge de Internettforaene som Anders Behring Breivik gjennom årene har bidratt på, har ikke falt inn under PSTs prioriterte områder. PSTs Internettaktivitet har hovedsakelig bestått i å følge med på utvalgte personer og organisasjoner det er knyttet en bekymring til, og der bekymringen faller innenfor en av tjenestens lovpålagte oppgaver.

Ut fra det vi gjennom evalueringsarbeidet har sett av vurderinger, fremstår Anders Behring Breiviks aktivitet på Internett slik at den ikke stikker seg ut i forhold til andre aktører på disse sidene. Det finnes et stort antall aktører som gir uttrykk for mer provoserende og mer ekstreme synspunkter enn det Breivik gjorde. Denne vurderingen underbygges av de uttalelser som har vært gjengitt fra ulike forskningsmiljøer om dette. I tillegg har Anders Behring Breivik i planleggingsfasen gjennomgående vært svært sikkerhetsbevisst og nøye med å ikke skrive noe som kan tiltrekke seg negativ oppmerksomhet.

I juni 2010 etablerte PST en seksjon for åpen informasjonsinnhenting. Seksjonens innhenting har så langt vært rettet mot aktører som det fra før er knyttet bekymring til. Seksjonen arbeider i stor grad ut fra informasjonsbehov knyttet til eksisterende saker. Gitt denne prioriteringen hadde seksjonen begrensede muligheter til å fange opp en aktør som var ukjent for PST. I tillegg har seksjonen vært i en oppbyggingsfase, med begrensede ressurser til å følge med på Internett utover PSTs mest prioriterte områder.

Selv om PST i større grad hadde prioritert høyreekstrem eller islamfiendtlig Internettaktivitet, ville dette ikke ha vært tilstrekkelig til at oppmerksomheten hadde blitt rettet mot Anders Behring Breivik. Det er derfor vanskelig å se for seg at økt Internettovervåking hadde medført tiltak som kunne ha avdekket Breiviks virksomhet og gjennom dette forhindret terroraksjonene 22. juli. Fravær av klare trusler eller oppfordring til vold i uttalelsene vil generelt innebære at de omfattes av PST-instruksens § 15, som setter forbud mot alene å behandle politiske og religiøse ytringer.

6.3 OPPSUMMERING GLOBAL SHIELD

I denne vurderingen er det først tatt utgangpunkt i en gjennomgang av saksbehandlingen, gitt de rammebetingelser som var til stede for saksbehandlingen i desember 2010. Deretter er ulike sider ved saksbehandlingen vurdert nærmere, gitt en forutsetning om at PST var aktivt medlem i Global Shield og hadde satt av tilstrekkelige ressurser til saksbehandling og analyse av temaet. Det er også sett på mulige følger dersom PST hadde mottatt avgjørende opplysninger om Anders Behring Breivik uavhengig av prosjekt Global Shield.

På bakgrunn av gjennomgangen så langt, kan vurderingene oppsummeres på følgende måte:

• Det foreligger ingen holdepunkter for at PST, på grunnlag av prosjekt Global Shield og listen PST mottok fra TAD 3. desember 2010, gjennom ordinær saksbehandling kunne ha avdekket Anders Behring Breivik og dermed forhindret terroraksjonen 22. juli.
• Det foreligger heller ingen realistiske holdepunkter for at en vesentlig hevet prioritet av saksbehandlingen av Global Shield ville ha avdekket Anders Behring Breivik og dermed forhindret terroraksjonen 22. juli.
• I evalueringsprosessen er det diskutert inngående hvorvidt PST på grunnlag av egen virksomhet hadde mulighet til å avverge aksjonene. Innenfor rammen av et prosjekt for å avdekke kapasitetsbygging kunne PST ha fått et vesentlig varsel eller tips om mistenkelige forhold rundt Anders Behring Breiviks virksomhet på Åsta og derigjennom avdekket hans virksomhet.
• Denne løsningen forutsetter imidlertid både en helt annen ressurstilgang og andre prioriteringer enn hva tilfellet var våren 2011. I tillegg er det grunn til å peke på at rekken av omstendigheter som skulle falt på plass for at hans forberedelseshandlinger skulle ha blitt avdekkket og aksjonene forhindret, er så omfattende at muligheten er å anse som urealistisk.

Det er også grunn til å påpeke at dersom PST hadde mottatt vesentlige tips om Anders Behring Breiviks virksomhet, kunne dette også utløst undersøkelser som etter hvert kunne avdekket hans virksomhet. Det har ikke fremkommet opplysninger om at PST eller noen andre myndighetsorganer har mottatt slike tips.

6.4 ANDRE FORHOLD VED PSTs OPPGAVELØSNING

På et overordnet nivå kan PSTs arbeidsprosesser beskrives i form av en pyramide. I bunnen av pyramiden er tjenestens arbeidsregistreringer. Deretter kommer tjenestens forebyggende saker, først de uten tvangsmidler og så de med tvangsmidler. På neste nivå kommer skjult avvergende etterforskning og deretter skjult etterforskning. Øverst i pyramiden står PSTs arbeid med åpne etterforskningssaker. Grunntanken bak denne modellen er at virksomheten på hvert nivå i pyramiden skal informere og styrke virksomheten på nivået over. Hoveddelen av ressursene i PSTs operative avdeling og ved etterforskningsavdelingen er forbeholdt tjenestens tvangsmiddelsaker.^[1] Dette innebærer at det blir begrenset tid og ressurser igjen til aktivt å jobbe med blant annet arbeidsregistreringer. Evalueringen har blant annet vist at tjenesten har kapasitetsutfordringer med å behandle og vurdere den store mengden av informasjon som den mottar hver dag, og med å gjøre fullstendige registreringer og analyser av personer og hendelser utenfor de pågående sakene.

Dette kan ses i tjenestens behandling av opplysninger fra Global Shield. Oppfølgingen av opplysningene fra TAD gjøres først og fremst med utgangspunkt i hvorvidt de omtalte personene kan knyttes til straffbar eller potensielt straffbar virksomhet innenfor PSTs ansvarsområde. Så lenge det ikke oppfattes å være grunnlag for dette, gis opplysningene ingen ytterligere oppfølging som kan føre til registreringer. Opplysningene gjøres for eksempel ikke til gjenstand for systematisk etterretningsproduksjon rettet mot et potensielt miljø eller mulige trusselaktører med interesse for og kompetanse på eksplosiver, ingredienser i eksplosiver og potensiell kapasitetsbygging.

PST må i dag prioritere å jobbe saksorientert og innenfor et smalt spekter av arbeidspyramiden fordi det er her de konkete truslene er identifisert. Med en slik innretning på tjenestens virksomhet ligger det en utfordring i å skape tilstrekkelig tilslutning til etterretningsbasert arbeid utenfor pågående saker. Dette gjør tjenestens arbeid med å analysere utviklingstrekk og trusselrelevante temaer som radikalisering, reisevirksomhet, propagandautvikling eller kapasitetsbygging mindre omfattende og mindre strukturert enn hva trusselbildet i dag tilsier.

Disse utfordringene blir spesielt synlige i håndteringen av trusler fra soloterrorister. En gjennomgang av saker der personer har gjennomført terroraksjoner alene viser at i flere tilfeller har disse personene hatt en historisk forbindelse til et ekstremt miljø. På bakgrunn av dette synes det blant annet viktig å øke oppmerksomheten om de personer som ekskluderes fra ekstreme miljøer. Dette fordrer imidlertid større grad av etterretningsbasert arbeid utenfor pågående saker.

Det er regelmessig dialog mellom PST og Justisdepartementet angående styringen av tjenesten. Det er spesielt tre forhold ved denne dialogen som synes relevant å fremheve i denne sammenheng:

For det første har det gjennomgående vært enighet mellom departementet og PST om at trusselen fra ekstreme islamister skal gis høyeste prioritet. Dette har vært en klar konsekvens av PSTs mange forebyggende saker og flere etterforskingssaker.

For det andre har PST ved flere anledninger de senere årene meddelt departementet at tjenesten har en anstrengt budsjettsituasjon. Denne situasjonen har medført hyppige og svært vanskelige prioriteringer, også innenfor det høyest prioriterte området, som er kontraterror. Fra 2008 ble ressursene på fagfeltet nasjonal ekstremisme derfor gradvis omprioritert, og i 2011 meddelte PST departementet at det kun vil opprettholdes en minsteressurs på nasjonal ekstremisme ved DSE.

For det tredje har det i dialogen med departementet vært lagt størst vekt på å orientere om utviklingen i tjenestens pågående saker, og det har vært et fravær av dialog om strategiske utviklingstrekk og forhold som av ulike grunner har falt utenfor de prioriterte sakene.

6.5 VIDERE OPPFØLGING

PST skal forhindre at det skjer terroraksjoner i Norge. Når det tragiske inntreffer, er det viktig å kunne dra lærdom av det, slik at vi blir bedre i stand til å forhindre nye terroraksjoner. I evalueringen har tjenesten avdekket forhold ved måten tjenesten jobber på som det er grunn til å se nærmere på.

PST har etter egen vurdering gjort flere riktige og viktige prioriteringer av forebyggende saker og etterforskningssaker i senere år. Samtidig ser vi at PST, både som følge av tjenestens ressurssituasjon og måten arbeidsprosessene er organisert på, opererer med en betydelig grad av usikkerhet for å ikke fange opp nye trusler. Tjenesten jobber svært systematisk og grundig i pågående saker, men har ikke den samme systematikk og oppmerksomhet rettet mot forhold utenfor sakene.

Hvis ingenting endres, vil graden av usikkerhet øke som resultat av utviklingen i trusselbildet. Et gradvis mer komplekst, omskiftelig og alvorlig trusselbilde bør føre til en større diskusjon om hvorvidt usikkerheten er akseptabel.

---

1. Tvangsmidler er særlig inngripende metoder for informasjonsinnhenting som PST kan benytte overfor enkeltpersoner i forbindelse med forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet.