Forfatter:Nordahl Grieg

Vi slet med å gjøre fortøyningen fast,
Skipet gled inn mot land,
vi halte på trosser i stakkåndet hast.
Da bråstanset alle mann.
For plutselig,seilende opp mot den blå
og hetesvimlende dag,
på skipene forut og akter - vi så,
vårt eget, vårt norske flagg!


Norge tok mot oss da vi gled inn
her i den fremmede havn!
Det skalv en lengsel gjennom vårt sinn
en iling av smerte og savn.
Men samtidig bruste blodet i sang,
i heftig og lykkelig jag.
Vi var - kan hende for første gang -
stolt over Norges flagg!


Det vugges gjennom den bløte monsun,
det flerres av Sydpolens blest,
det flammer fra Grønland ned til Rangoon,
det bølger fra Canton til Brest.
Norge er større enn noen vet av:
hvert skip under flaggets vift,
er på det endeløst øde hav
et nytt stykke Norge i drift!