Fridtjof Nansen (1932)/Fra stamtreet
Farsslektens største toppskudd var Kjøbenhavns berømte borgermester omkring 1660, Hans Nansen, borgernes høvding i kampen mot adelen, og i kampen mot svenskekongen Karl Gustav; i evner, lynne og livsgang, like inntil hans eventyrlige ferder i Ishavet, lyslevende gjenopstått i sin sønnesønns sønnesønns sønnesønn.
Gjennem sin mor tok han arv fra en annen høvdingeslekt, Wedelslekten.
Den første Wedel kom til Danmark like efter 1660. En bror, generalen Gustav Wilhelm von Wedel kjøpte Peter Griffenfeldts grevskap ved Tønsberg. Den gamle Sem kongsgård het Jarlsberg, og G. W. Wedel blev greve av Jarlsberg. Og siden øverstbefalende over den norske hær, og ledet festningsanleggene langs grensen. Hans far, fører for et rytterregiment i trediveårskrigen, vant sig tilnavnet Vågehalsen.
Samme navn høver godt til flere av slekten. Jarlsberggrevens sønnesønnssønn var den bekjente politiker i 1814, statsminister og stattholder grev Herman Wedel Jarlsberg. Et prakteksemplar av et mannfolk, som likte sig best når det gikk på livet løs, — i svarte stormnetter tilhavs, når han i krigs- og nødsårene drog i åpen båt til Jylland for å kjøpe korn; eller når han på eget ansvar styrte Norges finanser gjennem brott og brand med dristige kupp, hvor han satte også sin egen tilværelse på spill, stillet for riksrett for sitt dristige styre, men strålende frikjent. En uredd, uvøren kar, en mann, en høvedsmann.
Vi ser ham i 1814 på en av riksforsamlingens store slagdager komme humpende på sine krykker inn i salen. Tidlig plaget og til sist brutt av hardhausenes sykdom gikten. På en badereise i utlandet døde han. Norge førte høvdingen hjem på et krigsskib.
En bror av denne grev Herman Wedel Jarlsberg var baron Christian Frederik Vilhelm til Fornebo. Dennes datter var Fridtjof Nansens mor, Adelaide Johanne Isidore Wedel Jarlsberg.
På Fornebo gård bygde Fridtjof Nansen «Polhøgda».
Nansenslektens mannsstamme kom til Norge i 1761 med Ancher Antoni Nansen, sorenskriver i Ytre Sogn. Dennes sønn Hans Leierdal Nansen, sorenskriver på Jæren, blev i 1814 representant for Stavanger Amt på 1ste overordentlige storting. Han var et lyst hode, en modig kar, en varm patriot. Uvøren i munn og penn, festlig vittig. Under debatten om hvor Norges Bank skulde ligge, alle vilde jo ha den hos sig, kom «landsdommer» Nansen med sitt forslag: «Egersund er en køn lille stad, og der bor jeg.»
I annet ekteskap gift med datter av hoffboktrykker Møller i Kjøbenhavn. Hun skildres som en «sjelden begavet og dyktig dame, fint dannet, med litterære interesser, store sprogkunnskaper og en ikke ringe stilistisk evne».
Denne dame var farmor til Fridtjof Nansen.