Fridtjof Nansen (1932)/I verdenskrigens spor
Det verste ved krigen er det som kommer efter den, sa Nansen.
Menneskene er fjerne mere optatt av selve krigen.
Millioner mann mobiliseres, — i Russland 17 millioner, i Tyskland 12. o. s. v., — på marsj mot grensene, under faner og sang og musikk, hver mann en kjemper for frihet og fedreland.
Bare nogen kvekere forstod sin barnelœrdom anderledse. Slå ihjel nektet de; men de gikk med for å pleie sårede og svke. Det var kvekere som fikk fortjenstmedaljen for sitt opofrende arbeide for å redde liv, og bakefter blev k2Btet i tukthus i årevis.
Ti millioner unge menn blev drept, andre millioner blev invalider, Masser av dem ligger på hospitalene Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/171 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/172 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/173 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/174 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/175 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/176 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/177 første samling i Genf, kunde Nansen meddele at 150 000 fanger var sendt hjem.
Han hadde håpet å få alle fanger sendt hjem før vinteren kom, men av flere grunner, mest fordi krigen mellem Polen og Russland la hindringer iveien for landtransport, måtte 80 000 tilbringe nok en vinter i Sibiria.
Skibene som skulde til, hadde ikke vært lette å få tak i. England som hadde tatt den tyske flåte, og hadde skibene liggende i tyske havner, vilde ikke overlate dem til fangetransporten. De skulde selges. Nansen tilbød å gi dem skibene tilbake i reparert stand. Så fikk han to. Nye telegrammer, så blev det endelig 14. De blev reparert på tyske verksteder og bemannet med tyske matroser. Nansen betalte med engelske pund, de veiet godt i Tyskland, så hele operasjonen blev meget billig.
I egnen omkring Sortehavet var tusener av fanger; å få dem hjem var enda vanskeligere. I Odessa og Novorussisk, «dødens byer» i et utdødd land, blev 12 000 samlet, efter gjennemgangne lidelser enda verre enn fangenes i Sibiria. De blev ført til Triest og derfra til sine hjem.
I det østlige Sibiria hadde mange fanger, istedetfor å søke mot vest, hvor de kunde komme inn i de regulære transporter, søkt østover til Stillehavskysten i håp om å komme hjem den vei. 10 000 fanger samles i Vladivostock. Frakten hjem vilde bli 30 pund pr. fange. Det var uoverkommelig. Da henvendte han sig til amerikanerne. Røde Kors og andre amerikanske organisasjoner dannet en hjemsendingskomité og skaffet en million dollars. Så kunde Nansen hyre skiber, som også tok last for god frakt, og derved blev utgiftene meget redusert.
På Balkan var der 25 000 bulgarer i Grekenland og Jugoslavia. Også de blev bragt hjem.
Nansen utvirket også en utveksling av 800 bulgarer Bom Grekenland beholdt som gisler, og 500 greske barn som bulgarerne hadde tatt. Ennvidere at 1 000 tvrkere, som i 6—7 år var fanger i 3ibiria. på hjemveien fanget av grekerne, blev sloppet løs og kom hjem.
Jordbarakker i fangeleir.
Transport av krigsfanger.
«Halmen på takene opspist av menneskene.» Nansen fot.
Nansen i senere år.
Nansen og armenske barn.
5e side 195.
Alt i alt blev 1920—21 omkring 447 000 fanger befridd for mange års utlendighet og elendighet, og bragt tilbake til sine egne land. Arbeidet tok 18 måneder og kostet 400 000 pund, eller henimot 8 millioner kroner, eller litt mere enn 1 pund pr. mann. Det er da ikke regnet med det amerikanske bidrag. Og Tyskland betalte selv for sine fanger.
Og resultatene? Også de som kan måles med tall og statistikk vil til alle tider imponere, men sterkest vilde de gripe oss om vi nådde fulgt hver en av de hundretusen fanger til hans ventende hjem. «Der finnes ikke det land på Europas fastland hvor ikke hustruer og mødre har grått i takknemlighet over det arbeide Nansen gjorde,» sier mr. Baker, hans trfaste medarbeider og venn, som har fulgt Nansens arbeide og sett dets resultater på nært hold.
Hjemsendelsen av krigsfangene var Folkeforbundets første store tiltak. Det lvkkelige resultat var nådd gjennem et samarbeide av mange land og regjeringer, mellem folk som nettop hadde vært i krig mot hverandre. Et resultat som gav håp om at folkenes Forbund kunde bli noget enda mer enn den lægende samaritan i krigens blodige spor, at Folkenes Forbund efterhvert kunde bli en mektig mobilisering av alle de makter og sinn som i krigen ser en skam og en overflødighet.
Det var ikke uten grunn at forbundet og dets Råd uttrykte Bin dvpe takknemlighet til Nansen og hans medarbeidere for velgjort gjerning.
Nansen hadde atter lagt for dagen sine karakteristiske egenskaper. 3karp og snar til å få oversikt over situasjonen, legge sin plan, og herunder alltid åpen for sine medarbeideres råd og ideer, og ikke knipen med beundring og ros over velutført gjerning, ikke redd for å ta en beslutning, og sette i verk med en veldig kraft. Han var skarp til å se hvad folk dudde til, og var en god arbeidsherre. Når planene var lagt, og medarbeiderne på plass, torde han overlate detaljene til dem. Men kom der vanskeligheter de ikke kunde klare, kom han straks, og klarte dem. Hans medarbeidere beundret ham og gikk gjennem ild og vann for ham, det var en ære 2 være hans mann og ligne ham i kraft og offervilje. Og mange flinke og otkervillige folk meldte sig til hans tjeneste. Hans norske sekretær, kaptein Finne, tjenstgjorde under hele arbeidet med krigsfangene uten lønn. Som han selv, i de 10 år ikke en øre i lønn. Fordringsløs, reiste pa billigste måte, bodde på billige •hoteller, hans reiseregninger er ufattelig små. Toll- og passfolkene ved grensene kjente den høie skikkelsen, med det værbitte, magre ansikt, og slapp ham og hans vesle, slitte håndkoffert fort forbi alle formaliteter.