Fridtjof Nansen (1932)/Kampen mot hungersnøden i Russland
«HISTORIENS STØRSTE REDSEL»
Like efter arbeidet med Krigsfanger, og mens arbeidet med flyktninger stod på, fulgte et ennu større og vanskeligere opdrag: å hindre hungersnøden i Russland. Da han fikk det opdraget, forteller Erik Werenskiold, var han nedtrykt. «Hvis jeg påtar mig dette, så er det det samme som å opgi mitt videnskapelige arbeide, det lever for.» 3tore videnskapelige planer stod då på stabelen, men kunde ikke bli nozet av om han tok på sig dette nye opdrag. Han var ute av sig. «Kjenner jeg dig rett, vil du aldri la ro hvis du sier nei.» sa Werenskiold. Det gikk som i 1920, han fikk ikke fred før han hadde sagt ja.
Det russiske spørsmål var ikke nytt for Nansen. Det var få menn i Europa som hadde viet det en skarpere opmerksomhet. Den avstengning Europa forsøkte overfor Russland for å kverke bolsjevismen, mente Nansen vilde ikke føre frem. Den vilde bare virke til det motsatte av sin hensikt, den vilde reise en bevegelse i det russiske folk mot Europa, og denne vilde bare gi mere vind i seilene for bolsjevismen.
Og han minnet om at Russland er så stort et hjul i verdens maskineri, at det vil bli en verdensskade å sette det hjulet i stå. — Europa har fått sanne Nansens spådom.
Bekjent med nøden i Russland hadde Nansen våren 1919 rådført sig med amerikaneren Herbert Hoover[1] Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/190 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/191 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/192 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/193 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/194 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/195 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/196 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/197 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/198 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/199 ter som nådde gjort særlig inntrykk, svarte han: Hans enestående objektivitet og upartiskhet. Han betrakter alltid sakene fullkommen adskilt fra politiske og andre hensyn, og tenkte utelukkende på de personers velferd han i «ieblikket hadde med å gjøre. Det var, mener Mr. Johnson, særlig denne egen* skap som gjorde det mulig å løse det vanskelige krigs* fangespørsmål, ved den vant han sovjets tillit, «den eneste mann utenfor Russland som russerne stolte på».[2]
Under hungersnøden stod de filantropiske organisa* sjoner i England og Amerika rådløse, de kunde ikke få adgang til Russland. Men Nansen løste problemet. Han gjorde sig selv til garant. På hans hensikter og upartiskhet stolte russerne. Så kom hjelperne inn, som Nansens representanter. For ham var ikke Russland «noget som var utenfor menneskeheten» . I^ten Zocivil^e oZ tillit kan ikke no^et Bamliv leveB eller Bamvirke e>veB nverken mellem individer eller Btater. 3a olev OZB2 denne ene mann paleBBet den ene BVXre opZave elter den annen, til nanB lijerte braBt under byrden. «^lan Bkal till)2ke til (^XBarB 0^ tidBalder kor 2 8e lignende verdenBopAaver la^t i en enkelt privat- M2NNB nender,» Bier en 2nnen 2v I^anBenB medarbeidere. major ()uiBlin^.
- ↑ Levnetsmiddeldiktator, leder av hjelpen til Belgia, av bespisningen av Øst-Europas barn under våbenhvilen efter verdenskrigen, leder av den amerikanske hjelp til det sultende Russland, — senere president for U. S. Amerika.
- ↑ Han blev en tid skygget av spion. Han brød sig ingenting om det. «Jeg har ingen ting å skjule,» sa han.