Godt år for Norge
Godt år for Norge av Forfatter:Nordahl Grieg
- Ubegynt, aldri ferdig,
- er brevet vi skriver hjem.
- Det ble ikke satt på papiret.
- Vi vet det når ikke frem.
- Det var i himlens og havets
- ufølsomme rum vi skrev,
- og ingen hjemme får vite
- at det var deres brev.
- Posten kan ikke ta det.
- Sperret er fjord og fjell.
- Men hjertet vårt kjenner en utvei:
- at vi kan gå med det selv.
- Nyttårsnatten i snelys
- går vi etsteds i land,
- og innover stiene sprer seg
- en flokk på ti tusen mann.
- Maskingeværer og stikkbrev,
- soldater og politi
- venter oss hvor vi kommer.
- Usette går vi forbi.
- Det er allikevel noe
- som Gestapo ikke vet.
}Medsammensvorne har møtt oss.
- Men det er vår hemmelighet.
- Kanskje er det vår barndom
- som sier hvor vi skal gå —
- gaten og skogen og tunet,
- der vi har lekt som små.
- Hvor meget de fremmede kartla,
- tegnet de aldri inn
- det landet som vi fikk rett til,
- kjøpt med et barnesinn.
- For oss er gårder i lien
- og båtnøstet i sin vik
- ord — vi kan tyde — fra slekten
- som la dem akkurat slik.
- Kan vi ta feil av veien?
- Vi sprang den i glede så titt.
- Vi gikk den en dag bak en kiste,
- og lærte den, skritt for skritt.
- Mot alt vi elsker og kjenner
- er det hver av oss går,
- så visst som at trekkfuglbruset
- ikke kan stanses en vår.
- Et barn vil ta oss ved hånden,
- en mor har visst at vi kom;
- og vi er sammen i landet
- som vi alene vet om.
- Hvem av oss er landflyktig?
- Vårt eget folk er vi blant.
- Men hver av de tyske som tramper
- i gatene, er emigrant.
- De strøk fra sitt land og kjøpte,
- med andres hunger og blod,
- nydelsen ved å herske
- et år eller kanskje to.
- Fritt levde de bak sine grenser.
- Det var ikke nokk for dem;
- og smertens dag for de tyske
- er dagen da alle skal hjem.
- Et storhjem er det de krever.
- Hvor mennesker lider og dør,
- føler de: dette er Tyskland,
- hvor Tyskland ikke var før.
- Slik blir et fedreland mistet.
- For intet hjerte slår rot
- i dette isnende livsrum
- av urett og overmot.
- Seierherren er fange,
- sin egen erobrings trell.
- Vil han ha landet tilbake
- må han befri seg selv.
- Men vi, av vårt folk, ble rotfast;
- vi slapp ikke landets ånd.
- Inatt skal vi komme i drømmen,
- imorgen med våben i hånd.
- Vi kommer, men vi tar med oss
- en bitterhet, vill og hård,
- at mange må kjøpe med livet
- den jord som alltid var vår.
- Men etter den grusomme leken
- som pinte, myrdet, rev ned,
- ber vi at landet vi elsker
- må gi oss kraft til fred.
- Volden selv må bli hjemløs,
- når folket har funnet hjem,
- og vi skal virkeliggjøre
- det brevet som ikke kom frem.