Grufulle skjebne
Grufulle skjebne, trolig skrevet av Forfatter:Gjest Baardsen
- 1.
- Grufulle skjebne hva har jeg forøvet,
- hvis vil du stedse forfølge meg så,
- skal jeg da lidelig være bedrøvet
- skal jeg i verden mer glede mer få.
- Jeg er av verden kjed og all dens usselhet,
- mismodig jeg vanker, vemodige tanker
- uroer mitt sinn og forstyrrer min fred.
- 2.
- Jeg har så mangen gjenvordighet smaket,
- og drukket så ofte av lidelsens skål,
- det har jeg alt med standhaftighet draget
- mitt mot har ei vaklet, jeg bar det med tål.
- Hør du min kjære søt, du troskapsløftet brøt
- at du kunne meg svike min elskede pike,
- da ble jeg mismodig og tårene fløt.
- 3.
- Er det min blide min tros elskerinne,
- hun som en tid var så kjærlig og øm,
- som nu er skyld i de tårer som rinner,
- skuffer du meg eller er det en drøm.
- Men akk, dessverre nei jeg ser jeg drømmer ei,
- jeg vet det er for sanden hun elsker en annen
- jeg er den bedragne hun skjøtter meg ei.
- 4.
- Rører deg ikke samvittighets stemme
- når du erindrer din sørgende venn,
- må du i hjertet ei anger fornemme
- når du deg tenker tilbake igjen.
- Så give Gud det skje jeg ei mere deg må se,
- gid tiden var omme da jeg kunne komme,
- dit hen hvor forglemmes all sorger og ve.
- 5.
- Tung er den skjebne du har meg beredet,
- gledesløs fremtid i møte jeg går,
- meg til fortvilelsens rand du har ledet
- give mitt hjerte ulidelig sår.
- Hva synes du om det, du lønner troskap slett,
- mitt hjerte må bløde om matres til døde
- måskje du enn synes du handlet har rett.
- 6.
- Ingen på kvinnens troskap må lide
- før enn i nøden proberet den er.
- Oftest de smigrer er vennlige og blide
- falskhet og renker i hjertet de bær.
- De troskap sverge deg, men bryter lettelig
- har honning i munnen men malurt i grunnen
- så treffer det ofte så gikk det for meg.
- 7.
- Når jeg erindrer alt hva som vi talte,
- og alle de gleder tilsammen vi nøt,
- i den lange tid som en venn du meg kalte
- da er hvert minne, hver tanke meg søt.
- Jeg i din hulde arm forglemte sorg og harm,
- all kummer og kvide forsvant ved din side
- jeg lykkelig var ved din kjærlige barm.
- 8.
- Er jeg da ikke nu mere den samme,
- som da ubrytelig troskap meg svor,
- jeg ønsker at deg all ulykke må ramme
- om du meg bedrager og bryter ditt ord.
- Nu har du meg forskutt og troskapsløfte brutt
- din sjel står i fare når du engang skal svare
- for evighetsdommen hva har jeg forbrutt.
- 9.
- Kun give du ville i tide betenker
- at alle for Gud til regnskap skal stå-.
- Han dømmer rettferdig det gjelder ei renker
- ei løgn eller list ham at skuffe formår.
- Hans allmakts øye ser alt som i lønndom skjer
- Ham skinnet ei blender hvert hjerte han kjenner
- de lønnligste tanker vi skjule kan ei.
- 10.
- Av prøvelsens kalk du meg giver at drikke
- jeg må den uttømme hvor bitter den er.
- Hvi klager min smerte den rører deg ikke
- hva gavner det vel å påminne deg her.
- Du gleder deg vel nu men merk og kom i hu
- gjengjeldelsens dage er måskje tilbake
- da angerens tårer du feller med gru.
- 11.
- Riktignok vet jeg løgnaktige munne
- meget årsak i vår skilsmisse er.
- Thi meg jo mange din lykke misunte
- at du meg hadde så inderlig kjær.
- De smigrer for deg blidt enhver utvirker sitt
- men ville kun skade bak grønneste blade
- der lurer treskjeftede slanger så titt.
- 12.
- Lenge de har på garnene spunnet,
- som var bestemt for at fange meg i,
- endelig har de sitt ønske da vunnet
- endelig har du dem føyet deri.
- Og dette mål var hvortil de siktet har
- du øynet ei farer men skjulte de snarer
- hvori deres lumskhet innviklet deg har.
- 13.
- Samvittighetsgnag skal vårt hjerte fortære,
- som tvedragens sæd mellom venner utstrør.
- Av halsen deres tunge de burde utskjære,
- som løgn og bakvaskelse nesten påfør.
- De deres lønn vel får ham som alt formår,
- enhver for sin brøde bør lide og bløde
- og falskhet sin herre å halsen visst slår.
- 14.
- Deg min venninne jeg nu må forlate
- tung er den tanke at skilles fra deg,
- jeg vil deg elske om du vil meg hate
- dette du aldri forbyde kan meg.
- Gud er mitt vitne visst jeg aldri bruke list
- meg skal ikke nage samvittighets plage
- jeg skal ikke frykte ei møte deg hist.
- 15.
- Aldri du går meg av tanke og sinne
- aldri forglemmer jeg hva der er skjedd.
- Søte fortryllende falske minne
- gid jeg deg aldri for øyet har sett.
- Din skjønnhet dåret meg, jeg elsket inderlig
- ditt navn og ditt minne står skrevet her inne
- til hjertet det brister, det banker for deg.
- 16.
- Tålmodig jeg vil dog forsøke at bære
- alle de sorger som sårer min sjel,
- av meg din brøde tilgivet skal være
- ønske jeg vil deg all lykke og hell.
- Jeg skal ei hevne meg, bli du kun lykkelig
- gid aldri ulykker og mangel deg trykker
- men glede og nøysomhet trives hos deg.
- 17.
- Takk for den tid og de lykkelige dage
- som du mot meg var så kjærlig og tro,
- aldri du mere skal høre meg klage
- aldri skal jeg mer forstyrret din ro.
- Takk for hver kjærlig stund, hver søt og rolig blund,
- og timene blide som svandt ved din side
- og takk for hvert kyss som jeg fikk av din munn.
- 18.
- Elskede venn, uforglemmelige pike,
- motta min sang og mitt siste lev vel.
- Vi skal gjensees i himmelens rike
- det er det håp som opplivet min sjel.
- Min skjebne blive så, som Gud behage må
- men ei for en kvinne mer tåren skal rinne
- jeg skal ikke elske den jeg ei kan få.
- 19.
- Redenbon er jeg fra verden at fare,
- når Gud vil kalle da er jeg beredt.
- Livet det har ei for meg nogen glede
- kun ut i graven der venter jeg fred.
- Når min så trette ånd er løst av støvets bånd,
- når jorden forsvinner og alle dens minner
- allmektige ta du min sjel i din hånd.