Gutten og fanden

Gutten og fanden, norsk eventyr

Det var engang en gutt som gikk på en vei og knekket nøtter. Så fant han en ormstukken en, og med :det samme møtte han fanden.

"Er det sant," sa gutten, "det de sier, at fanden kan gjøre seg så liten han vil, og tvinge seg :igjennom et knappenålshull?"

"Ja!" svarte fanden.

"Å, la meg se det, og kryp inn i denne nøtta!" sa gutten; og det gjorde fanden.

Da han vel hadde krøpet inn igjennom makk-hullet, satte gutten i en pinne. "Nå har jeg deg der," sa :han, og stakk nøtten i lommen.

Da han hadde gått et stykke, kom han til en smie; der gikk han inn, og ba smeden om han ville slå :sund den nøtten for ham.

"Ja, det skal være lett gjort," svarte smeden, og tok den minste hammeren sin, la nøtten på :smiestedet og slo til; men den ville ikke i stykker. Så tok han en litt større hammer, men den var :heller ikke tung nok; han tok da en enda større en, men den gjorde det heller ikke. Men så ble :smeden sint, og trev storslegga. "Jeg skal vel få deg i stykker -!" sa han og slo til alt han :orket; og så gikk nøtten i knas, så halve smietaket fløy av, og det braket som om hytta skulle :ramle ned.

"Jeg mener fanden var i nøtta jeg!" sa smeden.

"Ja, han var så," sa gutten.