Hjelp:Opphavsrett

Opphavsrett

Snarvei: H:O

Denne siden gir informasjon om opphavsretten.

Merk: Denne hjelpesiden er et utkast. Teksten nedenfor kan behøve gjennomgang av en ekspert. I mellomtiden kan man finne mer utfyllende informasjon om opphavsrett på Wikipedia.

Alle tekster som legges inn på Wikikilden har enten falt i det fri eller blir offentliggjort under GNU fri dokumentasjonslisens eller en annen fri lisens.

Offentliggjøren skjer idet brukeren laster opp teksten hit, og han eller hun er derfor ansvarlig dersom offentliggjøringen er et brudd på opphavsretten. Da det antas at de fleste brukerne av no.wikisource.org (Wikikilden) kommer fra Norge, forholder Wikikilden seg til norske opphavsrettsbestemmelser. De følgende punktene vil forsøke å avklare hvilke verk som kan offentliggjøres her, og hvilke som ikke kan. For en grundigere gjennomgang av opphavsretten, se artikkelen Opphavsrett på Wikipedia.

Opphavsrett

Opphavsretten reguleres i Norge gjennom lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk m. v. (Åndsverksloven).

Verk skrevet av forfattere som er døde for minst 70 år siden, kan offentliggjøres her ifølge Åndsverklovens §§ 40-41. Dersom en forfatter døde i løpet av året 1937, ble verkene hans eller hennes frie den 1. januar 2008.

Fellesverk

Dersom bidragene fra forskjellige forfattere ikke kan adskilles, retter opphavsretten seg etter den lengstlevende forfatteren. Det dreier seg da om såkalte fellesverk eller ekte samarbeidsverk, se Åndsverkslovens § 6.

Sammensatte verk

Sammensatte verk er verk som utgjør en helhet, men der de enkelte delene kan skilles ut som selvstendige verk. Her følger opphavsretten til den enkelte bestanddel av verket forfatteren til bestanddelen. Reglene om sammensatte verk finnes ikke i Åndsverksloven, men følger ulovfestet rett.

Samleverk

Samleverk er et verk som er satt sammen av flere allerede eksisterende verk. Typiske eksempler er aviser og leksika. Samleverk er regulrert i Åndsverklovens § 5. Her vil redaktøren kunna ha selvstendig opphavsrett til samleverket, men denne opphavsretten gjør ikke i seg selv noen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

Anonyme verk

Der opphavsmannen til et verk er ukjent, utløper opphavsretten 70 år etter første kjente offentliggjørelse av verket.

Offentlige verk

Offentlige dokumenter er uten vern, ifølge Åndsverklovens § 9: Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov. For detaljer om dette, se her og her.

Kommenterte utgaver

I kommenterte utgaver av opphavsrettsfrie verk (f. eks. en skoleutgave av Peer Gynt) er forord, etterord og de fleste notene og kommentarene selvsagt beskyttet inntil 70 år etter opphavsmannens død. Dersom en slik utgave skal danne utgangspunktet for en Wikikilden-tekst, må altså disse fjernes.

Rettigheter til samlinger

Websider som fremstiller opphavsrettsfrie verk har ingen egne rettigheter til selve tekstene. Gjennom utvelgelse eller sammenstilling av flere tekster kan det hele være beskyttet som en samling eller et hele (se Samleverk), men ikke en enkelt tekst i en slik samling. Også kommentarer og anmerkninger, som ikke er del av originalteksten, er beskyttet.

Beskyttelsen av en slik samling som et hele kan gis både som samleverk etter Åndsverkslovens § 5 og som en database etter § 43). Se også Databasevern på Wikipedia.

Oversettelser

Oversettelser gjelder i hovedsak som et selvstendig verk. Som opphavsrettshaver anses her ikke forfatteren av den opprinnelige teksten, men oversetteren. Oversetteren har de samme rettigheter som enhver annen opphavsrettshaver. Ved oversettelser av opphavsrettsbeskyttede verk blir originalens opphavsrett stående. Man må altså forsikre seg om, at både forfatteren og oversetteren har vært døde i minst 70 år, før man kan offentliggjøre oversettelsen.

Verk under fri lisens

Verk skrevet av forfattere som ennå ikke har vært døde i 70 år, kan bare offentliggjøres dersom forfatteren (eller rettighetshaveren) selv har offentliggjort verket under GFDL eller en kompatibel lisens, eller når en forfatter uttrykkelig gir sin tillatelse til en offentliggjøring under GFDL.

Brudd på opphavsretten

Mistenkte brudd på opphavsretten skal rapporteres i seksjonen Mistenkte brudd på opphavsretten på siden Wikikilden:Sletting. Sett også inn malen {{copyvio}} på siden eller sidene du mener kan være brudd på opphavsretten.

Detaljer

Faksimiler

Kode

Eksterne lenker

Åndsverksloven hos Lovdata.no
Opphavsrett - en introduksjon Jusprofessor Olav Torvunds innføringssider i opphavsrett.
Hvem har opphavsrett? av Olav Torvund.