Kampen mot City
Hallo kamerater! Vår stemme er svak,
og sjøen som skiller går høi.
Men kan dere høre for brenningens brak
den fjerne og brusende støi?
Det er vi, kamerater, som roper til dere:
— Hold ut, dere kjemper for flere!
Britannia har hersket så lenge på hav —
og dere grov skibenes kull.
Og fant dere døden i grubenes grav,
så fant bankierene gull.
Gi dem «bankholiday» alle sammen!
Gud Mammon bevare dem, amen!
Mens prinsen av Wales drog om jord på sin yacht
og så på imperiets land,
lå hundrede døde og fløt i en sjakt
som måtte bli satt under vann…
Mon prinsen vil fryse i angst ved sin sjels
forundrede gys: «Har de reist sig i Wales?»
«Det svarteste England har reist sig til kamp
og stanset hvert tog og hver bil?
Imperiet er truet av pøbel og ramp?»
Han ryster det av med et smil.
Men se på dem, prins, ja betrakt denne skaren:
det er Hans Majestet Proletaren!
Det svarteste England har reist sig til kamp
og himlen i Lancashire ler!
Nu skyes den ikke av røk og av damp,
og sotfiller sner ikke mer!
Saklatvala sår oprør blandt avgrunnens folk.
Men Baldwin har trukket sin dolk.
Og Tommy i London har gått fra sin buss
og Geordie i Wales sine kull.
Der kan ikke lastes en tonn uten kluss
i Liverpool, Bristol og Hull!
Oceanene ligger snart stille og suser
i drømme om fortidens flytende huser!
Men stillheten høres sort og av gul
som treller som pakkdyr og hest.
Med fart som de flyvende rickshawhjul
går kuliens tanker mot vest!
På Ceylons plantasjer, i Kaplandets gruper
flyr ropet fra tusener struper.
I Moskva går hundrede tusen i tog
til møte ved Lenins grav.
Det flammer fra faner på alleslags sprog
en hilsen til dem over hav!
Og radiotårnet har hundrede jern
i ilden for Komintern.
Hallo kamerater i trelldom og nød,
vi slutter en kjede om jord!
Vi kjemper for mer enn det daglige brød —
og her er vår hånd og vårt ord:
Hvert slag dere slår er et slag fra oss alle,
at City må vakle og falle!