Kvinnepanelet/5
De fleste liker å ta seg godt ut. Sprade med nye plagg. Samtidig er det noe skammelig ved å være for opptatt av utseende. Den ambivalensen Beauvior beskriver som en del av kvinnerollen, har vært sentral i feminismens forhold til det rådende kvinneidealet. Vi vil pynte oss, men vet at vi risikerer å bli redusert til pynten. Til å bli den søte snella som står bak kjæresten sin på fest. Hun som ingen husker hva sa, bare hvordan hun så ut. Kvinner vil bli begjæret, men samtidig ikke redusert til sitt ytre. Det finnes sikkert kvinner som behersker denne balansegangen til fulle, som aldri har følt et snev av utmattende ambivalens i møte med kvinnelighetskravene, men jeg tror de i så fall representerer unntaket. (…)
Ungdom leker. De tester ut sin seksuelle identitet, mener forskerne. Gjennom lek med symboler finner de seg selv. Bak disse uttalelsene durer en melodi basert på individualismes store teoretiker Anthony Giddens. Tegnene og symbolene ungdommene anvender, betyr ikke noe i seg selv, men lekes med. De er selvrefleksive aktører i et samfunn hvor verken kjønn, klasse eller etnisitet begrenser individets utfoldelse. Det er ingen forskjell på å få poeng for rumpa si og legge ut bilder av seg selv på Facebook, alt er bare tegn. Forskerne vil ikke være moralske og er på lag med den reflekterte ungdommen.
FAKTA:
KROPP: 49 prosent av norske kvinner mellom 18 og 35 kunne tenke seg å ta plastisk kirurgi. Hvis en kvinne har lav utdannelse, psykiske problemer og har hatt spiseforstyrrelser så øker sjansen for at hun ønsker å ta plastisk kirurgi.
KILDER:
Artikkel: http://www.napha.no/file2.axd?fileID=3a535bf3-103e-4d99-bf1c-63a4736050ed
Artikkel: http://www.napha.no/file2.axd?fileID=491dd7fc-1413-4304-95f7-6b0bf132ea0b
PSYKISK HELSE: Mellom 1992-2002 økte andelen gutter og jenter som er misfornøyde med eget utseende. 70 prosent av jentene skulle ønske de veide mindre. Andelen jenter som rapporterer selvmordsforsøk har økt fra 10,6 til 13,6 prosent (guttenes tall holdes stabilt på 6 prosent)
Kilde: «Ung i Norge – psykososiale utfordringer» av Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm.
Det er i dag langt større åpenhet om seksualitet i samfunnet. Dette har kommet kvinner til gode siden vår seksualitet tradisjonelt har vært langt mer skambelagt. Samtidig har press fra skjønnhetsindustri og pornoindustri aldri vært større, dette retter seg mot unge jenter som konsumenter og objekter. Redd Barna har lenge vært et talerør mot seksualiseringen av barndommen. Dette er en kritikk Kvinnepanelet støtter. Pornofisering av ungdomskultur og seksualisering av barndom tjener industrien, men ikke barn og unges trygget. Undersøkelser viser at halvparten av unge jenter har et dårlig forhold til kroppen sin, og plastisk kirurgi har blitt normalisert. Mange kvinner skammer seg og er misfornøyd med kroppen de har, og sammenligner seg med uoppnåelige skjønnhetsidealer. Det er ikke et mangfold av skjønnhet og idealer som blomstrer i den seksualiserte kulturen, men et bestemt type kroppsideal og et pornografisk uttrykk som dominerer.
Pornografi
Mange ungdom møter porno før de har et seksuelt møte med en annen kropp, og pornografiske uttrykk har spredd seg til ulike medier, som musikkvideoer, moteserier, reklame og selvpresentasjonssider på nettet som deiligst.no. Ungdom oppfordres til å sprenge grenser heller enn å finne ut hvor egne grenser går. Denne kommersialiseringen av seksuelle uttrykk gjør behovet stort for ikke-kommersielle aktører som snakker om seksualitet, kropp og kjønn. Ungdom får et altfor ensidig og feilaktig bilde av hva sex er og skal være.
Kvinnepanelet anerkjenner alle menneskers rett til å bestemme over egen kropp og vil at alle skal ha muligheten til å danne seg et eget seksuelt rom, hvor de kan utvikle sin egen seksualitet, drømmer og personlige preferanser. Strenge kjønnsnormer, uoppnåelige skjønnhetsidealer, krav om seksualitet på pornoens premisser og påføring av skam hindrer seksuell frigjøring og trygghet. Et positivt trekk ved seksualiseringen er at jenter ikke lenger skal skamme seg over sin egen seksualitet, men vi må gjøre mer for at de større grad eier den selv.
Hore
Et av de vanligste skjellsordene blant ungdom i dag er «hore». Det sies på spøk, på alvor og som et snikende rykte som stempler slik ingen andre ord gjør. Ordet er markør for hvordan en skal være jente på en «riktig» måte. Blant guttene brukes ordet «homo» på samme vis. Gutter og jenter som utfordrer kjønnsrollene blir møtt med fordømmelse. Fordømmelsen begrenser alle. Dette gjelder både hvis en har minoritets- og majoritetsbakgrunn. Ryktespredning i minoritetsmiljøer om jenters eventuelle seksuelle erfaring kan føre til at noen foreldre øker kontrollen over jenta, og i de mest ekstreme tilfellene utsetter henne for vold og trusler. Rykter henter makt fra en kollektiv påføring av skam. Det eneste som hindrer stigmaet er at andre tar deg i forsvar. Det er et kollektivt ansvar å hindre at noen stigmatiseres. Mange av konfliktene blant ungdom handler om kropp og seksualitet, og stempling og ryktespredning er en effektiv måte å få makt over andre på.
Selvbevisstheten om eget utseende kan stjele energi og tankekraft fra andre og viktigere prosjekter. Det psykologiske eksprimentet «The swimsuit survey» har blitt gjennomført flere ganger med samme resultat. To grupper kvinner med like matteferdigheter løser de samme oppgavene. Kvinnene i den ene gruppa får kun ha på seg badedrakt, mens de i den andre gruppa er normalt kledd. Kvinnene i badedrakt presterer konsekvent langt dårligere. Jo mer avkledd, jo mer selvbevisst blir kvinnene og jo dårligere er deres intellektuelle prestasjoner.
De nye idealene
Å bli sett, beundret og betraktet er deilig. Det er menneskelig å være forfengelig, men det burde ikke bli det viktigste. Unge jenter bør vokse opp med idealer som vektlegger hva du gjør og mener, ikke hvordan du ser ut, ter deg og kler deg. Jenter og kvinner utsettes for glansede bilder av kvinner som ikke finnes i virkeligheten, disse bildene burde merkes. Det franske motebladet Marie Clarie utgav et nummer hvor alle bildene i magasinet var uretusjert. Når et anerkjent moteblad kan gjøre det, burde andre aktører få det til.
Jenter fra etniske minoriteter
Det store flertallet av jenter fra etniske minoritetsmiljøene kommer ikke fra hjem og kulturer hvor det er strenge krav om å tildekke seg. Ønsket om å bli sett, begjæret og betraktet er like utbredt blant jenter fra etniske minoriteter. Mange jenter sminker seg, framhever ansiktet og fremhever sine kroppsformer, men kan samtidig bruke hijab og dekke til hele kroppen. Mange av disse jentene definerer seg selv som frie og integrerte. For dem handler ikke frihet og likestilling om å velge mellom hijab og ikke hijab, men om retten til å si sin mening, ta utdanning, retten til å synliggjøre sin kvinnelighet på sine premisser, med eller uten sminke.
De skiller seg ofte fra de jentene som blir utsatt for streng kontroll fra sine foreldre og brødre. For disse jenter kan pubertetsalderen være årsaken til strengere kontroll fra foreldrenes side. Den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen sier at i disse hjemmene kan også alt som har med kropp, seksualitet og gutter å gjøre, være tabu.
For mange jenter med minoritetsbakgrunn kan det være vanskelig å finne sin plass i et ungdomsmiljø hvor sex og nakenhet har sterkt fokus.
TILTAK
- Merking av retusjerte bilder av personer i bruk for kommersielle formål.
- Styrket seksualundervisning i skolen.
- Kurs i selvforsvar og grensesetting for jenter i skolen.
- Jobbe aktivt for å forebygge seksuell trakassering på skolen.
- Begrense porno og reklame for slankeprodukter og plastisk kirurgi.
- Ungdomsorganisasjoner bør i større grad sette de smale skjønnhetsidealene i fokus.
- Organisasjoner som MIRA-senteret hvor minoritetsjenter kan diskutere spørsmål knyttet til kropp, seksualitet og rettigheter, bør opprettes i alle regioner.
Det er vanskelig å si noe sikkert om antall voldtekter i Norge, men Voldtektsutvalget har gjort et konservativt estimat på mellom 8000 og 16000 voldtekter i året.
NOVA-undersøkelsen fra 2007 gjennomført blant avgangselever ved videregående skoler viser at 9 prosent av jentene og under 1 prosent av guttene rapporterte om voldtekt eller voldtektsforsøk. De store representative undersøkelsene på vold, som Lundgren 2000 (Sverige), NIBR 2005 (Norge) og tilsvarende seinere undersøkelser, samt NOVA-rapport 20/07, viser at unge jenter ofte utsettes for en annen type vold enn det eldre kvinner gjør. Volden de unge jentene utsettes for er oftest utenfor parrelasjoner, den er overveiende seksualisert og undersøkelsene avdekker til dels grov seksualisert vold.
Voldtektsutvalget skriver helt i begynnelsen av NOU 2008: 4 Fra ord til handling:
«Voldtekt kan være et av de mest krenkende og traumatiserende lovbrudd et menneske kan utsettes for og representerer en særlig utfordring for både rettsapparatet og helsetjenesten. Utvalget mener det derfor er svært viktig at samfunnet tar i bruk en lang rekke virkemidler innenfor alle sektorer for å forebygge og bekjempe voldtekt.»
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2008/nou-2008-4/7.html?id=497711
Kvinnepanelet stiller seg bak Voldtektsutvalgets uttalelse. Utvalget påviser i rapporten at voldtekt er et betydelig samfunnsproblem i Norge og etterlyser vilje til handling fra offentlige myndigheter. Når vi vet at unge jenter/ungdom er særlig utsatte for ulike former for seksuelle overgrep, blir det desto viktigere å fokusere på dette problemet.
Unge jenter
Svært mange ungdommer opplever seksuell trakassering, voldtekt og annen kjønnsrelatert vold. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som må adresseres.
Erfaringene fra Krisesenteret viser at unge gutter ofte er opptatt av å vise respekt og hensyn til det jentene sier. De tar sterk avstand fra voldtekt av jenter. De er opptatt av likeverd og har et positivt kvinnesyn. Men samtidig rangerer og kategoriserer de jentene. Det er noen jenter det ikke er så veldig nøye med, som for eksempel de som er «flyfiller» eller «madrasser»; med andre ord lett tilgjengelige. Dette er i følge guttene jenter som ofte skifter kjærester og som ofte drikker seg fulle eller går på stoff. Guttene var også tydelige på at av og til når man er påvirket, kan en bli revet med og gjøre ting man angrer på senere. Jentene som Krisesenteret møter forteller at de hadde klokketro på at de var «udødelige»; voldtekt og overgrep skjer bare med jenter i en viss kategori.
Jenter bør få faktabasert informasjon om voldtekt og overgrep. Flertallet av overgrepene skjer ikke ute i mørke gater. Det er ofte menn og gutter de kjenner, og overgrepene skjer ofte på de tilsynelatende trygge stedene. Det kan være på en fest, i deres eget hjem, på en hyttetur eller på en firmareise. Voldtekt skjer ofte når jenter er i en sårbar situasjon og har behov for omsorg og støtte eller når hun er påvirket av alkohol, uten at det fratar overgriperen ansvaret for hans ugjerning.
Skolehelsetjenesten
En del ungdommer har erfaring med å oppsøke skolehelsetjenesten og helsesøstrene når de har problemer. Dette kan være en mulig innfallsport for å komme i kontakt med dem og sette i gang tiltak når det gjelder arbeid mot vold og overgrep. De unge må sikres et adekvat behandlingstilbud. Det finnes undersøkelser som viser at ofre for overgrep har forhøyet risiko for å bli utsatt for ytterligere overgrep.
Voldtekt er en grov forbrytelse mot en person. En voldtekt er både et fysisk og et psykisk angrep. I de aller fleste tilfeller sliter den som har blitt voldtatt med skam og skyldfølelse. Denne skammen kan bli ytterligere forsterket av utsagn som – «du går jo så utfordrende kledd», «du skulle ikke ha drukket så mye» eller «du skulle ikke ha gått ut så sent». Kommunene må ha beredskap for å hjelpe ungdom som blir utsatt for seksualisert vold. Skolene må sette seksualisert vold mot ungdom på dagsorden og diskutere problematikken med ungdom.
Ungdom og nett
En undersøkelse utført av Medietilsynet som heter «Barn og digitale medier i 2010» viser at 14 prosent av barna har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. 8 prosent har blitt spurt om å sende nakenbilder av seg selv via internett. Ikke uventet har jenter opplevd dette i større grad enn gutter.
En annen undersøkelse utført av NOVA viser at over 41 prosent av jentene en eller annen gang har mottatt en seksuell henvendelse – mot kun 24 prosent av guttene. Videre viser studien at en av fire jenter har fått tilbud om å ha sex via internett. 35 prosent av guttene og 25 prosent av jentene har fysisk møtt noen «offline» som de først ble kjent med på nettet. De aller fleste har også gitt kontaktinformasjon til nettbekjentskaper. Under 5 prosent av slike fysiske møter ender i en eller annen form seksuell sjikane eller overgrep.
Videre viser undersøkelsen at ungdom som har et dårlig forhold til foreldrene sine langt oftere opplever seksuell pågåenhet eller seksuelle krenkelser på Internett. Det samme gjelder ungdom som opplever familieøkonomien som dårlig. De som oppgir at de har få eller ingen venner, har også høyere risiko for å oppleve seksuell pågåenhet på Internett.
http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247917
Det er viktig at ungdom har arenaer for å diskutere og reflekterer over spørsmål og erfaringer knyttet til nettbruk og seksuell sjikane, sammen med en kompetente fagpersoner.
TILTAK:
- Opprustning av skolehelsetjenesten.
- Helsesøster og sosiallærer må informere og ha dialog med barn og unge om seksualisert vold, fysiske og psykiske konsekvenser og ikke minst hvilket hjelpetilbud finnes i kommunen.
- Tiltakene som ble foreslått av Voldtektsutvalget i NOU 2008: 4 må gjennomføres. Forslaget om innføring av en egen enhet i politiet, SEPOL, må prioriteres.
- Det må gjennomføres en nasjonal undersøkelse som kartlegger voldtekt.
- Det må foretas en evaluering av de av tiltakene foreslått av voldtektsutvalget, som er gjennomført.
5.3 Likestilling som tema blant elevene
FAKTA
En diskusjon om kjønnsforskjeller, spesielt hva en eventuelt mener er uønskede kjønnsforskjeller, er viktig. Når gutters læringsutbytte (målt ved karakterer) systematisk over flere år synes å være dårligere enn jenters, gir dette en grunn til bekymring. (….) Det er imidlertid grunn til bekymring når det er systematiske kjønnsforskjeller i læringsutbytte, uansett hvilken vei forskjellene går. Forskjellene får konsekvenser for elevenes framtidsmuligheter når det gjelder utdanningsvalg.
Mange unge jenter og gutter har en klokketro på at Norge er et likestilt land. Noen sier til og med at likestillingen er kommet altfor langt, slik at det har ført til diskriminering av gutter.
Slik det er i dag reproduserer og forsterker skolen forskjeller, ulikheter og kjønnsnormer. Kvinnepanelet reagerer på at til tross for dette, tar ikke skolene likestilling på alvor. Handlingsplan for likestilling er lite brukt og lite kjent i skolene.
Likestilling, kjønn og seksualitet er grundig innarbeidet i læreplanene, men undersøkelser viser at undervisningen på disse områdende er mangelfull og lite kunnskapsbasert. Dette reflekteres i holdningene i samfunnet. Kjønnsstereotype holdninger står fortsatt ganske sterkt blant mange av dagens skoleelever. Dette kan bli ytterligere forsterket, dersom lærere og øvrige ansatte i skolen mangler kunnskap og kompetanse på hvordan de kan fremme likestilling. Dette brytes ikke med mindre disse voksenpersonene blir oppmerksomme og kritiske til sine holdninger og til sin egen praksis som rollemodell overfor ungdom. Dette gjelder læreres utøvelse som pedagoger, så vel som helsesøstre eller skoleledelse.
Skolene og lærerne må være rustet med kunnskap, kompetanse og normbrytende verktøy til å utfordre elevenes kjønnsstereotype forestillinger og forestillinger om Norge som et likestilt land.
Frafall
Vi støtter Mannspanelet i deres betraktninger angående gutter og frafall i skolen. Men gutters frafall handler også om kvinner, fordi det har betydning for guttenes familier.
Elevene må få kjennskap til konsekvensene manglende fullført utdanning kan få for dem selv og deres framtidige familie. Denne diskusjonen og refleksjonen må tas inn i klasserommet.
Det er mange jenter med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdanning. Men mange jenter med minoritetsbakgrunn opplever også at foreldrene ikke ønsker at de skal ta høyere utdanning, nettopp fordi de er lovet bort til en gutt fra hjemlandet med lav utdanning. Dersom jenta tar høyere utdanning enn sin tilkomne mann, vil det skape maktubalanse i hjemmet. Med andre ord, kvinnen kan få mer makt enn mannen, ved å ta høyere utdanning. Det er også foreldre som mener at jenter ikke trenger å ta høyere utdanning, fordi hun likevel ikke skal ut i arbeid. I noen hjem heter det, ”i vår slekt blir ikke menn forsørget av kvinner, kvinner oppfører seg ikke som menn”. Denne utfordringen kan mange jenter oppleve. For dem handler ikke frihet først og fremst om å velge sin ektefelle, men å få lov til å skaffe seg en utdanning. Det påpekes også i LDOs årsrapport at mange kvinner med minoritetsbakgrunn blir hjemmeværende til tross for at de har tatt høyere utdanning.
Frafall blant samisk ungdom
De tradisjonelle næringsveiene til urfolk som jakt, fiske og reindrift er avtagende som levebrød i hele det samiske samfunnet. Dette antas å være en av årsakene til de sosio-økonomiske utfordringene de samiske samfunnene står overfor.
En av de største truslene for utvikling av det samiske samfunnet er tendensen om at samiske menn faller ut av utdanning. Så mange som 70 prosent av unge menn i Finnmark fullfører ikke videregående utdanning. På den andre siden er det kvinner som tar utdanning. Følgene av dette er at de flytter ut av nærmiljøene, slik at det er bruk for deres kompetanse. Denne utviklingen, med skjev alders- og kjønnsfordeling i lokalsamfunnene, er svært uheldig for det samiske samfunnet/Finnmarksamfunnet. Den samme utfordringen ser man også i andre små samfunn i landet, men størst er problemet i nord – og man ser akkurat de samme tendensene i hele Nordområdet. Dette er altså verken et norsk eller samisk problem, heller et Nordområdeproblem.
De sosiale konsekvensene av dette er ennå ikke utredet. Men når jentene tar utdanning og flytter ut av lokalmiljøet, blir guttene og mennene igjen.
Rådgivningstjenesten
Om gutter og jenter velger tradisjonelt eller ikke, vil ha mye med hva slags veiledning de får i forbindelse med sine utdannings- og yrkesvalg. Ungdom trenger kompetente og kvalifiserte rådgivere som har kjennskap til både utdanningssystemet og arbeidsmarkedets behov. Rådgiverne må ha kompetanse på det ulikestilte samfunnet og kunne guide elevene vekk fra kjønnsstereotype forestillinger om egne muligheter og begrensninger.
Bevisst fokus på likestilling gir den enkelte større valgmuligheter og fremmer et mer likestilt samfunn. Rådgivere må også kunne bevisstgjøre elvene om framtidige økonomiske konsekvensene av egne valg som for eksempel å være hjemmegående eller ikke å ta utdanning.
I dag har vi en rådgivningstjeneste som både er preget av få ressurser og lav kompetanse. Elever opplever den som tilfeldig. Det må derfor stilles kompetansekrav til rådgivere, herunder formell utdanning, erfaring fra arbeidsliv og kjennskap til utvikling og fagområder innen arbeidslivet.
For å forebygge frafall er det viktig at foreldre gjøres oppmerksom på hvordan deres holdninger til skole, utdanning, fag og lærere påvirker deres barns mulighet til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Skolen må ha kunnskap og kompetanse på foreldrenes betydning i barns læring og valg av videregående opplæring. Mors utdanningsnivå har størst betydning for elevenes læring og utdanning.
Kvinnepanelet tror ungdom selv kan være den viktigste drivkraften for å løfte likestilling som tema i skolen. Mulighet til å reflektere over viktige spørsmål i hverdagen kan gjøre at flere ser muligheter for å endre samfunnet. Vi mener at skolen i mye sterkere grad bør være med på å fremme slike diskusjoner.
TILTAK:
- Skolen må i større grad diskutere likestilling.Dette kan trekkes inn i alle fag.
- Forskningsbasert opplæring i kjønnsroller, likestilling i samfunnet, seksualitet og seksuell trakassering i lærerutdanning, rektorutdanning samt etter- og videreutdanningstilbud.
- Lærere må ha kjennskap til utbredelsen, årsakene og virkningene av seksuell trakassering i skolen. Dette må være en viktig del av arbeidet mot mobbing i skolen.
- Skolene må ha en aktivitets- og rapporteringsplikt knyttet til sitt arbeid for å skape likestilling i skolen.
- Skolehelsetjenesten må styrkes og være i stand til å ivareta alle elevers behov for hjelp, støtte og informasjon.
- Arbeidet mot frafall under videregående opplæring må fortsette og styrkes. Det er særlig viktig at det samiske samfunn fokuserer på sammenhengen mellom kjønn og utdanning.