Side:"Haustbragd" av Marthine Emilie Strømme (1930).pdf/11

Denne siden er korrekturlest


Da vi sat sammen, så gjerne de hørte
om Jesus som frelser jeg vet de forstod det;
ti hjertene bevet glade og rørte
ved det edleste, høieste gode.

Minnene legger sig mykt om sinnet!
Minnet om alle de lyttende ører,
minnet om alle de strålende øine,
når sjelene fatter den sandhet de hører.
Å, et hav av blide minner
om barneprat og om barneglede!
Og om hver lille seir de vinner,
disse lyse, gode barnesjele!

En gang, når siste ferie kommer,
når jeg ei mer skal høre dem synge.
Når aldri jeg atter skal begynne,
når den kjære gjerning for alltid er slut.
Til da vil minnenes bok jeg gjemme;
den skal gjøre min ensomhet lys.
Sæl den som i sene høst kan fornemme
den tro tjeners liflige trøst!

9