Side:"Haustbragd" av Marthine Emilie Strømme (1930).pdf/15

Denne siden er korrekturlest

Minnes ham trett og besværet
tålmodig å bære det slag
å bli «avdømt» med livet
midt i sin beste dag.


Minnes hans takk da hun prøvde
å lindre om tidt det blev smått:
«Gud evigen dig velsigne!
Du gjør det bestandig så godt!»

Og da til farvel han stammet:
«Gud Fader styrke dig giv!
Jeg vil i min grav dig velsigne
for hvert minut av vårt liv!»


Billedet henne på veggen,
det synes å smile idag.
Og minnerne det er hans hilsen.
Det blev deres sølvbryllupslag.

Hun synes han hvisker deroppe:
«Min glede kan aldri bli hel,
før atter vi to er forenet.
Men da blir evig jeg sæl!»

13