Retten finner det etter dette bevist utover rimelig tvil at verken Talleraas eller Stangeland
ville fått pensjon hvis de hadde gitt korrekte og fullstendige opplysninger om sine samlede
lønns- og styreinntekter. De ville da i stedet ha blitt veiledet bort fra ordningen. Siden de
med disse inntektene fortsatte å overskride inntektstaket gjennom hele tiltaleperioden, ville
de heller aldri ha kommet inn under ordningen i denne perioden.
Derimot har Risnes feilaktig lagt til grunn at naturalytelser faller utenfor. Retten utelukker ikke at hun og styret ville vurdert dette grundigere og annerledes hvis Stangeland hadde gitt utfyllende opplysninger om arten og omfanget av sin bilordning. Retten finner imidlertid ikke at dette er bevist utover rimelig tvil.
Både Talleraas og Stangeland har likevel – gjennom villfarelsen de fremkalte ved ikke å gi korrekte og fullstendige opplysninger om sine inntekter – forledet ordningen til å utbetale seg pensjon gjennom hele tiltaleperioden. Det foreligger med andre ord årsakssammenheng mellom deres opptreden og ordningens tapsbringende handling.
Slik retten ser det kan ikke Tore Austad og Gro Brundtland sine saker tjene som argument mot at det foreligger årsakssammenheng.
Risnes har forklart at fordi hun vurderte inntektsgrensen som meget vid, presiserte hun ikke alltid at den gjaldt hvis det fremsto som klart at det var tale om mindre beløp som ville inntreffe sporadisk og tilfeldig.
Austad opplyste i sin søknad at han gikk over fra full til 70 prosent stilling som lektor fra 1. juli 1998, og at dette medførte at årsinntekten ville bli redusert fra 283 000 til 198 000 kroner fra samme tidspunkt. Dette innebar at han ville få 99 000 kroner for perioden 1. juli-31. desember 1998. Austad har forklart at han oppga til Risnes at han ville få inntekter fra sensoroppdrag og som lokalt folkevalgt i tillegg til lektorlønnen. Hun skal da ha svart at dette var sporadiske inntekter som ikke talte med. Samtidig har ikke Austad hevdet at han var konkret på omfanget av disse tilleggsinntektene. I perioden 1. juli-31. desember 1998 var full pensjon 135 300 kroner, mens den i hele 1999 var 295 956 kroner. Det var da svært godt rom for inntekter ved siden av lektorlønnen. At Austad fikk pensjon til tross for opplysningene om tilleggsinntekter, må etter rettens syn forstås på denne bakgrunnen.
Brundtland søkte om pensjon fra 1. juli 2003. Hun har forklart at hun i denne forbindelse spurte Risnes om foredrags- og bokinntekter talte med ved inntektsprøvingen. Risnes skal da ha svart at sporadiske og tilfeldige inntekter, ikke var relevant. Brundtland har ikke hevdet at hun var konkret på omfanget av disse inntektene da hun søkte. Det var i det hele tatt usikkert om hun ville få slike inntekter. Samtidig var det på det rene at hun ellers sto helt uten inntekt fra 1. juli 2003. At hun fikk pensjon, må etter rettens syn forstås på bakgrunn av at det også for hennes del var svært vidt rom for tilleggsinntekter.
