Side:10-099305-MED-OTIR,04.djvu/6

Denne siden er korrekturlest


2 Om de objektive vilkårene for skyld er oppfylt

2.1 Retten til alderspensjon etter 75-årsregelen i stortingspensjonsloven § 2 fjerde ledd

Det første objektive vilkåret for skyld – at Talleraas og / eller Stangeland må ha skaffet seg en uberettiget vinning – vil bare være oppfylt hvis de har hatt inntekter som utelukker rett til pensjon etter 75-årsregelen. Om så er tilfellet, avhenger av hvordan stortingspensjonsloven, og da særlig hvordan § 2 fjerde ledd, tredje punktum, er å forstå.

Talleraas og Stangeland har fremholdt at de helt fra de forhørte seg om muligheten for pensjon, oppfattet styrehonorarer som sporadiske og usikre inntekter som etter sin art faller utenfor uttrykket tilsvarende inntektsgivende arbeid{{r|”|}»}. Stangeland har fremholdt at han av samme grunn oppfattet fordelen av fri bil for å falle utenfor. Både Talleraas og Stangeland har i tillegg stilt spørsmål ved om uttrykket tilsvarende inntektsgivende arbeid er et inntektsbegrep, hva som er virkningen av uttrykket og hvordan inntektene skal tidfestes.

Tolkningsspørsmålene som sakene mot de to reiser, er således hva som menes med uttrykket har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid, hva slags virkning det har for retten til pensjon at det foreligger tilsvarende inntektsgivende arbeid, jf passusen dette gjelder dog ikke», samt hvordan inntektene skal tidfestes.

Ved tolkningen av stortingspensjonsloven skal det resultatet som etter ordlyden og andre rettskilder alt i alt har de beste grunner for seg, legges til grunn. I motsetning til ved tvil om faktum, jf Rt 1978 side 882, gjelder det ikke noe prinsipp om at tvil om lovforståelsen skal komme de tiltalte til gode, jf Rt 1984 side 91.

Uttrykket tilsvarende inntektsgivende arbeid i § 2 fjerde ledd, tredje punktum, kan etter en naturlig språklig forståelse henspeile på både tilsvarende inntekt og tilsvarende arbeid. Ordet tilsvarende kan med andre ord vise til både nivå på inntekt og type av arbeid. Samtidig spiller uttrykket i sin helhet klart nok tilbake på pensjonsrettighetene etter 75-årsregelen i andre punktum. Sett i dette lyset fremstår det for retten som mest naturlig at uttrykket taler om tilsvarende nivå på inntekt, og ikke om tilsvarende type av arbeid. Det fremstår som lite naturlig at det inntektsgivende arbeidet skal være av tilsvarende art som pensjonsrettighetene. Uttrykket gir således et inntektsbegrep.

Slik retten ser det tilsier en naturlig språklig forståelse av uttrykket inntektsgivende arbeid at det omfatter inntekter som kompenserer for arbeidsinnsats. Den omstendighet at lovteksten ikke inneholder noen presiseringer eller unntak, tilsier at det bare er inntekter som ikke er arbeidsinntekter, men kapitalinntekter, som faller utenfor etter sin art. Etter ordlyden omfattes da eksempelvis lønnsinntekter, styrehonorarer, naturalytelser som fri bil, næringsinntekter som har sammenheng med arbeidsinnsats, forfatterroyalties som har sammenheng med arbeidsinnsats og foredragsinntekter. Aksjeutbytte, renter på