Retten viser til at siktede i politiavhør og i dagens rettsmøte har erkjent å ha gjennomført
bombesprengningen mot bl.a. Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya som omhandlet i
siktelsen. Siktedes erkjennelse styrkes av sakens øvrige bevissituasjon.
Til tross for at siktede har erkjent de faktiske forhold, har han ikke erkjent straffeskyld. Etter det retten forstår mener siktede at han måtte gjennomføre handlingene for å ”å redde Norge og Vest-Europa fra bl. a kulturmarxisme og muslimsk overtagelse”. Han har i tidligere politiforklaring og i retten gitt en form for motiv som kan sammenfattes noe i retning av at:
Målet med attentatene var å ”gi et kraftig signal” til folket. Siktede ønsker å påføre Arbeiderpartiet ”størst mulig tap” slik at dette for fremtiden ville ”strupe nye rekruttering”. Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forræderiet fikk de betalt for i går.
”Operasjonen var ikke å drepe flest mulig, men å gi et kraftig signal som ikke kan misforstås. Om at så lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter å dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer så må de ta ansvaret for dette forræderiet og enhver person med samvittighet kan ikke landet sitt bli kolonisert av muslimer”.
Basert på siktedes forklaring og den øvrige bevissituasjon, finner retten det tilstrekkelig bevist at siktede har handlet med ”terrorforsett”, jfr. straffeloven § 147a. For øvrig finner retten det ikke nødvendig å behandle nærmere siktedes motiv.
Retten finner videre at vilkårene for varetektsfengsling er til stede etter straffeprosessloven § 184, jf. § 185, jf. § 171 nr. 2, idet det er nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken dersom han nå blir løslatt. Det vises til at siktede i politiforklaringer og i dagens rettsmøte har gitt forklaringer som krever ytterligere etterforskning, herunder bl.a. forklaring om ytterligere ”to celler i vår organisasjon” , og at slik etterforskning må gjennomføres uten at siktede har mulighet til å påvirke eller på annen måte forstyrre denne.
Fengslingsalternativer etter straffeprosessloven § 188 er i herværende sak ikke aktuelt.
Begjæringen om fengsling i inntil åtte uker tas derfor til følge. Slik fengsling anses ikke som et uforholdsmessig inngrep.
Påtalemyndigheten har også begjært kjennelse for brev- og besøksforbud, og forbud mot aviser og kringkasting, for helefengslingsperioden. Retten finner at det av hensyn til etterforskningen er viktig at siktede ikke gis anledning til å kommunisere med andre, og retten tar begjæringen til følge, jf. straffeprosessloven § 186 annet ledd.
Påtalemyndigheten har dessuten bedt om rettens kjennelse for fullstendig isolasjon. Under henvisning til bevisforspillelsesfaren og sakens alvor, omfang og karakter, finner retten at
