nordpolarbassænget — stod paa vippebrættet. Her maatte handles hurtig og uten nølen, skulde ekspeditionen frelses. Like saa hurtig som nyheten hadde passert gjennem kabelen, like saa hurtig hadde jeg bestemt frontforandring — at gjøre helt om og vende næsen mot syd.
Vistnok hadde jeg i min plan gjort opmerksom paa, at den tredje Fram-færd i ett og alt vilde bli en videnskabelig ekspedition og ikke befatte sig med rekordjagt, og vistnok hadde de mange bidragsydere, som saa varmt hadde støttet min sak, gjort dette med den oprindelig lagte plan for øie; men som forholdene nu hadde forandret sig, og saa liten utsigt som jeg nu hadde til at realisere min oprindelige plan, fandt jeg det hverken lavt eller illojalt overfor mine understøttere at slaa et slag, som med ett vilde bringe det hele paafote, — frelse de store utgifter, ekspeditionen allerede hadde hat, og frelse de mange bidrag fra at gaa i vasken.
Det var derfor med god samvittighet jeg bestemte mig til at opsætte min oprindelige plan et aar eller to for i mellemtiden at søke at opdrive de manglende midler. Nordpolen, det næstsidste spørsmaal av populær interesse inden polarforskningen, var løst. Skulde det nu lykkes mig at vække interesse for mit foretagende, stod der intet andet igjen for mig at gjøre end at søke at løse det sidste store spørsmaal — Sydpolen.
Jeg vet, der har været rettet bebreidelser mot mig, fordi jeg ikke straks fremla den utvidede plan, saa baade ekspeditionens bidragsydere og de forskere, som forberedte færder mot de samme egne, kunde lære den at kjende. Jeg vidste vel, at disse bebreidelser vilde komme og hadde derfor omhyggelig overveiet denne side av saken. Hvad
