Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/164

Denne siden er ikke korrekturlest

ut av meridianen, uten at uoverkommelige hindringer tvang os til det. Jeg forutsaa, at der fandtes folk, som vilde kaste sig over mig og beskylde mig for „skidden konkurranse” o. s. v., og en skygge av ret kunde de kanske faat, dersom vi virkelig hadde tænkt at gaa ind i kaptein Scotts vei. Men ikke et øieblik faldt det os ind. Vort utgangspunkt laa 350 kvartmil eller ca. 650 kilometer fra Scotts vinterkvarter i Mc. Murdo sund, saa nogen indtrængen paa hans omraade kunde der ikke bli tale om. Forøvrig har professor Nansen paa sin greie og overbevisende maate én gang for alle gjort ende paa dette vrøvl, saa jeg skal ikke opholde mig længer ved det.

Planen, som jeg her har gjengit, utarbeidet jeg i mit hjem i Bundefjorden ved Kristiania i september 1909, og som den blev lagt, blev den utført til mindste detalj. At min tidsberegning ikke var saa rent gal, det godtgjør slutningsstrofen i planen: „Saaledes vil de sidste vende tilbake fra polfærden den 25. januar.” Det var den 25. januar 1912 vi kjørte ind til Framheim efter vel utført polfærd.

Dette var ikke den eneste gang beregningene slog til. Kaptein Nilsen viste sig som en ren troldmand paa dette omraade. Mens jeg nøide mig med at regne ut datoer, gjorde han det friskt væk i timer. Han beregnet, at vi skulde række barrieren den 15. januar 1911. Det er en distanse av 16 000 kvartmil eller ca. 30 000 kilometer fra Norge. Vi naadde barrieren den 14. januar — dagen før den bestemte. Den beregningen kan ingen si noget paa.

Ifølge stortingets beslutning av 9. februar 1909 blev „Fram” utlaant til bruk for ekspeditionen. Samtidig blev