Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/175

Denne siden er ikke korrekturlest
HUNDENE SOLER SIG PAA DÆKKET
HUNDENE SOLER SIG PAA DÆKKET
HUNDENE SOLER SIG PAA DÆKKET

tepper, intendanturen gav os, var av en ganske anden slags. Kuløren, nu ja, jeg faar vel nærmest kalde den ubestemmelig. De gjorde heller ikke indtryk av at ville „svæve” tilveirs, om man slap dem. Nei, de holdt sig min sandten sikkert nok til jorden. De var tøvet og presset sammen til en tyk, haard masse. Fra tidenes morgen hadde de tjent vore tapre krigsmænd tilsjøs, og det er ikke umulig, at enkelte av dem kunde ha grufulde historier fra Tordenskjolds dager at berette. Det første jeg