Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/287

Denne siden er ikke korrekturlest
ALBATROSJAGT

De forskjellige medlemmer av vort lille samfund dukket efterhaanden op nypudset og pyntet i den grad, at det for manges vedkommende var vanskelig nok at kjende dem igjen. De skjæggede haker var alle blanke, hvilket var svær forskjel. Klokken 5 stoppet vi maskinen og alle mand samledes i forsalongen, en enslig rorgjænger var igjen paa dækket. Vort hyggelige beboelsesrum tok sig ut som et eventyr i det dæmpede lys fra de mange kulørte lamper; der blev stemning øieblikkelig. Dekoratøren hadde al ære av sine bestræbelser; æres skal ogsaa de, fra hvem vi hadde faat den meste del av pynten.

Saa bænket vi os da rundt bordet, som bugnet under Lindstrøms mesterverker i bake- og kokekunsten. Jeg benyttet øieblikket til at stikke bak forhænget til midtlugaren og satte grammofonen igang. — Herold synger: „Glade jul”: — —

Sangen forfeilet ikke sin virkning. Det kunde vanskelig sees i den dæmpede belysning, men jeg tror nok,