Et informativt system, som trafikklyset appellerer til mange forbrukere. I den kvantitative
undersøkelsen svarer 7 av 10 at de selv foretrekker trafikklyset. De som foretrekker denne modellen,
viser til at selvbestemmelse i forhold til hva som er sunt for en selv er en viktig og avgjørende faktor.
Blant dem som foretrekker Trafikklyset i Synovates undersøkelse, er personer med høyere utdannelse
og personer som er opptatt av et sunt kosthold i flertall.
Et viktig element i fokusgruppestudier er at respondentene påvirker hverandre gjennom dialog og gjensidig læring og oppfatninger ”modner” i løpet av et ca. 2 timers intervju. I kvantitative undersøkelser (telefon, post, internett, etc.) intervjues deltakerne individuelt, spørsmålene har som oftest faste svaralternativer og tidshorisonten overstiger sjeldent 10 minutter. Det kan derfor være vanskelig å fange opp svar som krever ”modning” gjennom kvantitative spørreteknikker. Respondentene som først foretrakk Trafikklyset fremfor sunnhetsmerket i fokusgruppene endret sin preferanse da de skulle tenke seg å ta i bruk trafikklyset i praksis. Deltakerne i webundersøkelsen gjennomgikk ikke en slik modningsprosess.
I fokusgruppene fikk deltakerne spørsmål om hvilket merke de trodde ville passe best for ”folk flest”, altså ikke individuell sett. Flertallet av deltagerne svarte med sunnhetslogoen. Dette spørsmålet ble ikke stilt i den kvantitative delen av undersøkelsen.
Synovates konklusjon og anbefaling er at begge merkene vil fungere og være til stor hjelp for forbrukerne. I og med at konklusjonene i samtlige fokusgrupper gikk til fordel for sunnhetslogoen anser Synovate at sunnhetslogoen på bakgrunn av metodikken og respondentenes svar er å foretrekke som merkeordning ut fra formålet om at merket skal forstås av alle uansett sosial status, utdanningsnivå eller etnisk bakgrunn. Bruk av fokusgrupper er den metoden Synovate selv har størst tiltro til. Det er da tatt høyde for at naturlige modningsprosesser kan endre holdninger.
For nærmere informasjon om undersøkelsen, se Vedlegg 13.
7) Involvering og holdninger fra aktuelle aktører Dialogen med Forbrukerrådet, industri og bransje ble igangsatt den 4. september 2007 ved å invitere til et første kontaktmøte. På dette møtet ble det besluttet å etablere en referansegruppe for å gi løpende informasjon om prosjektets fremdrift og for å samle innspill fra deltakerne. Gruppen dekker representanter fra både de store dagligvarekjedene, industrien og Forbrukerrådet, se Vedlegg 14. Det har vært avholdt 6 møter i referansegruppen.
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet inviterte til et åpent informasjonsmøte den 19. september 2007. Formålet var å informere et bredere publikum om pågående arbeid og status med sunnhetsmerking i Norge og Norden. Aktører ble også oppfordret til å komme med innspill på hvordan deres produkter ville komme ut i forhold til kriterier for eksisterende merkeordninger. Den store deltagelsen på dette møtet viste hvor stor interesse det er rundt innføringen av et sunnhetsmerke i Norge.
I forbindelse med det nordiske arbeidet om et felles sunnhetsmerke har Sosial- og helsedirektoratet bedt referansegruppen og enkelte av de største matvareprodusentene/-leverandørene om skriftlig innspill til arbeidet med endringer i kriterier og matvaregrupper i det svenske nøkkelhullsmerket. I begynnelsen av 2008 planlegges det nærmere kontakt med enkelte bransjer for å få ytterligere innspill til dette arbeidet.
Basert på innspill i referansegruppemøtene og skriftlig innspill fra deltagerne i januar 2008 følger en oppsummering av synspunkter og holdninger fra aktuelle aktører[1]. I tillegg har vi gjengitt synspunkter
fra nasjonalt råd for ernæring. De skriftlige innspillene er vedlagt i Vedlegg 15.
- ↑ Oppsummering er godkjent av de respektive aktører.
