Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/21

Denne siden er korrekturlest


Nøkkelhullsordningen bygger på de nordiske næringsstoffanbefalingene som ligger til grunn for norske myndigheters ernæringsanbefalinger og vil ikke omfatte energitette og næringsfattige matvarer og matvaregrupper.

Med de foreslåtte justeringene i kravene til næringsstoffer og matvaregrupper i Nøkkelhullsordningen, blir merkeordningen enda bedre tilpasset kostvanene og kostholdsutfordringene i Norge. Merkeordningen vil kunne anvendes på et bredt spekter av produkter som har betydning for kostholdet.

I en merkeordning bør det være forskjellige kriterier for ulike matvaregrupper for å ivareta matvarenes ernæringsmessige fordeler. Nøkkelhullsordningen har forskjellige kriterier for ulike matvaregrupper og omfatter matvaregrupper som er anbefalt i et variert norsk kosthold. Trafikklyset har de samme kriteriene for alle matvarer. Det medfører at næringsstoffer som ikke finnes i en matvare får grønt lys, for eksempel får brus grønt lys på fettinnhold, men olje får grønt lys på sukkerinnhold og rødt lys på fett. Forskjellige farger på ulike næringsstoffer krever at forbrukeren har nok kunnskap om næringsstoffer og deres betydning til å kunne foreta en helhetlig vurdering av matvaren.

Et justert nøkkelhullsmerke og matvarebaserte råd vil utfylle hverandre i kommunikasjonsarbeidet. Et positivt sunnhetsmerke er i tråd med undersøkelser som viser at forbrukerne er mer opptatt av matvarer enn næringsstoffer hva angår sunnhet og helse. Både nasjonalt og internasjonalt vektlegges matvarebaserte råd fremfor råd knyttet til enkeltnæringsstoffer i kommunikasjonsarbeidet.

Uansett valg av merkeordning er det viktig med god informasjon og markedsføring for å skape forståelse og interesse hos forbrukerne.

Ut ifra en ernæringsmessig vurdering vil en justert nøkkelhullsordning være egnet til å påvirke kostholdet i riktig retning.

Industriens og handelens betydning

Siden merkeordningen vil være frivillig, er næringens aksept avgjørende. Erfaringer fra England og Danmark viser at det er vanskelig å få tilslutning fra bransjen til en ordning hvor usunne matvarer eller for høyt innhold av næringsstoffer folk burde spise mindre av merkes negativt. Dialogen med referansegruppen i Norge bekrefter også at det er størst sannsynlighet for at en merkeordning som fremhever de sunnere valgene vil lykkes.

En merkeordning som bare brukes av et mindretall i næringen, vil oppleves som lite troverdig og ikke som en komplett merkeordning.

Sunnhetsmerkingens effekter på produktutvikling i en sunnere retning er godt dokumentert i mange land og gjelder alle merkeordningene. For at en merkeordning i Norge skal stimulere til innovasjon og produktutvikling, må leverandørene oppleve at ordningen gir positive muligheter i markedet. Næringen har gitt klart utrykk for at de ønsker et positivt merke.

Nordiske hensyn

Det er en fordel å basere en merkeordning på et system som har fungert over tid i et land hvor kostholdsutfordringene er de samme.

Det er for tiden en stor diskusjon i mange land om hvilke modeller som er mest effektive for å endre folks handle- og spisevaner. En modell som blir tatt i bruk i flere land er en fordel med hensyn på å vinne erfaring om hvordan den fungerer og få kunnskap om effekt. Dette vil være nyttig i arbeidet med å komme frem til en eventuell felles europeisk merkeordning.

Det er stor flyt av matvarer mellom de nordiske land. Flere av de store dagligvarekjedene er etablert i flere nordiske land. En felles merkeordning som baseres på de samme kriterier vil derfor være en fordel for både forbruker, industri og handel.