En felles nordisk nøkkelhullsordning med endringer i kriterier og produktgrupper vil omfatte
kostfaktorer som gjenspeiler hovedutfordringene i norsk kosthold. Merkeordningen vil kunne stimulere
til produktutvikling med henblikk på mindre fett, mindre mettet fett/transfett, mindre sukker og salt og
mer fiber og vil hjelpe forbrukeren til å velge blant de sunnere alternativene innenfor viktige
matvaregrupper i kostholdet. Forbrukere som ønsker mer informasjon om innholdet av enkelte
næringsstoffer vil finne dette på baksiden av matvarepakningen da sunnhetsmerking utløser krav om
næringsdeklarasjon.
Implementering av en frivillig merkeordning medfører administrative og økonomiske konsekvenser i forbindelse med informasjonstiltak, oppfølgende evaluering og tilsyn. Et felles nordisk merke vil kunne innebære at kostnadene ved innføring og gjennomføring i Norge vil bli lavere enn om Norge tilpasser andre eksisterende merkeordninger til norske forhold, som for eksempel trafikklyset. For å sikre troverdigheten og sikre myndighetenes mulighet til å sanksjonere feil- eller misbruk av merkeordningen er det hensiktsmessig å implementere merkeordningen i norsk lovverk som en forskrift. Det tas også hensyn til eksisterende EU merkeregelverk og videre utvikling.
Etter Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets vurdering vil nytten av å innføre en sunnhetsmerkeordning i Norge være større enn kostnaden.
2) Prosjektbeskrivelse
a) Bakgrunn
Regjeringens ”Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen (2007 – 2011) – Oppskrift for et sunnere kosthold” definerer endringer i kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og reduksjon av sosiale forskjeller i kostholdet som sine hovedmål for å bidra til bedre helse i befolkningen. Planen peker på nødvendigheten av å ta i bruk flere typer strategier og virkemidler samtidig. Behovet for strukturelle virkemidler er særlig viktig når det gjelder å redusere den skjeve fordelingen av kostholdsrelatert sykdom som eksisterer mellom ulike sosioøkonomiske grupper. I planlegging og utvikling av tiltak skal det særlig tas hensyn til de gruppene i befolkningen som har det minst gunstige kostholdet. Som et ledd i oppfølging av handlingsplanen skal det innføres en frivillig, offentlig ordning for sunnhetsmerking av matvarer i Norge.
Handlingsplanen påpeker at med økende omfang av ulike matvarer både i form av nye produkter og innen de tradisjonelle matvaregruppene, øker også kravene til kunnskap i befolkningen. Interessen for merking av matvarer som et tiltak i kampen mot fedme og kostholdsrelaterte sykdommer er stor og ifølge EUs strategi[1] er matmerking en prioritert mulighet for å formidle informasjon og signaler om matvarens sunnhet.
Sunnhetsmerking skal gjøre det enklere og raskere for forbrukere å velge sunne matvarer. En slik frivillig merkeordning skal hjelpe forbrukere til å sette sammen et sunt kosthold ved å synliggjøre sunnere alternativer på en enkel og lettforståelig (effektiv) måte og ved å stimulere produsentene til å utvikle flere sunnere alternativer.
Sunnhetsmerking av mat er et aktuelt tema og det pågår diskusjoner og debatt både i Norden og internasjonalt. I EU vurderer myndigheter forskjellige løsninger ved merking som et tiltak for å bekjempe kostholdsrelaterte sykdommer og den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC støtter sunnhetsmerking av mat. Mange undersøkelser er gjennomført og ulike merkeordninger er tatt i bruk i flere europeiske land.
- ↑ White paper on a strategy for Europe on Nutrition, Overweight and Obesity related health issues. Commission of the European Communities. Brussels, 2007.
