Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/53

Denne siden er korrekturlest
Sunnhetslogo – fordeler
  • Rask identifisering av sunne matvarer.
  • Lett å se på pakningene.
  • Gir et mye lettere valg av sunnere matvarer enn i dag.
  • Svært rask og effektiv å bruke.
  • Lett å forstå - krever ingen forkunnskap.
  • Merket vil være forståelig for alle sosiale lag.
  • Merkingen vil kunne skape større bevissthet om sunnhet.
  • Et slikt symbol vil gi en god følelse av å ha gjort et trygt valg.
  • Merket vil gi god samvittighet ved kjøp
  • Fiber er vurdert som kriterium for merkingen.
Sunnhetslogo – ulemper
  • Merkingen er for generell – den gir ingen informasjon.
  • Tar ikke hensyn til individuelle sunnhetsbehov.
  • Man må allikevel lese varedeklarasjonen ved

spesielle behov.

  • Manglende informasjon gjør at sunnhetslogoen føles mindre troverdig for de med høy kunnskap og interesse for ernæring og kosthold.
  • Man kan sammenligne med matvarer innenfor en matvaregruppe, men ikke på tvers av matvaregrupper.
  • Man kan ikke vite hvor sunt produktet er og hvor sunt det er i forhold til andre produkter.
  • Det er behov for tydelig informasjon for å forstå hva merket betyr slik at merket ikke misforstås som det sunneste produktet, men et sunnere valg.
  • Merket skaper større bevissthet om sunnhet, men ikke nødvendigvis mer kunnskap.
Trafikklys – fordeler
  • Fargekodene vil være lette å se på pakningene – på store pakninger.
  • Merket vil fungere som en forenklet og mer forståelig varedeklarasjon.
  • Informativ merking – kan skape mer kunnskap om sunnhet og ernæring.
  • Tar hensyn til individuelle sunnhetsbehov.
  • Forbruker kan selv gjøre en vurdering av matvaren i forhold til sunnhet.
  • Mye informasjon gir følelsen av høy troverdighet.
  • Merket kan brukes på all matvarekategorier.
  • Gir mulighet til å sammenligne både innenfor og på tvers av matvaregrupper.
Trafikklys – Ulemper
  • Merkeordningen vurderer ikke fiber.
  • Forbruker må selv avgjøre om matvaren er sunn (nok) og hvilke næringsstoffer det skal tas hensyn til.
  • Merkingen krever mer av forbrukerne i forhold til kunnskap om ernæring.
  • Bruk av merkeordningen kan ta tid.
  • Trafikklys tar ikke hensyn til fargeblinde.
  • Merket kan være vanskelig å se og lese på små pakninger.
  • Merkeordning med røde lys kan gi dårlig samvittighet og skyldfølelse.
  • Trafikklys kan virke forvirrende og komplisert.
  • Det kan være vanskelig å vurdere sunnhetsgraden – hvilke lys må til for å være sunt?
  • Manglende kunnskap om næringsstoffer gjør forståelse vanskelig.
  • Opplevelsen av en kompleks og tidkrevende modell kan føre til manglende bruk.
  • Fordi alle matvarer vurderes etter samme kriterier kommer noen sunne matvarer ut med røde lys og kan fremstå som usunne (f.eks. olivenolje). Dette kan oppleves som forvirrende.
  • Merkeordningen appellerer til en mindre målgruppe – de med kunnskap og interesse.
  • Merket når i mindre grad de som ikke har kunnskap og interesse for ernæring.
  • Potensial for wear-out fordi alle matvarer er merket.

Hvilken merkeordning som foretrekkes avhenger av kunnskap og interesse for ernæring.

Sunnhetsmerkingen er ment å fungere som en merkeordning for hele befolkningen i Norge. Imidlertid er ikke befolkningen homogen og folk har ulike forutsetninger og interesser i et sunnere kosthold og til å forholde seg til merking på matvarer.