Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/55

Denne siden er korrekturlest


Resultater

  • Det er en sammenheng mellom utdannelse og i hvor stor grad man er opptatt av et sunt kosthold.
  • Kvinner og eldre personer i større grad er opptatt av sunn mat enn andre, noe også tidligere undersøkelser viser.
  • Gruppen som definerte seg selv til å være opptatt av et sunt kosthold leste i større grad på pakningen for å se hva matvaren inneholdt. Blant de som alltid leste på pakningen, var kvinner, de over 60 år samt de med høyere utdannelse, sterkest representert.
  • Forbrukerne er positive til sunnhetsmerking som en hjelp til å finne sunnere matvarer. De med høyere utdannelse er i størst grad meget positive til denne type merking.
  • Undersøkelsen bekrefter funnene i den kvalitative undersøkelsen, at begge merkeordningene gir både positive og negative assosiasjoner.
  • "Sunnhetslogoen" er enkel og rask å bruke, men gir mindre informasjon om matvaren.
  • "Trafikklyset" kan være tidkrevende og vanskelig å bruke, men gir mer informasjon om matvaren.
  • Både "Sunnhetslogoen" og "Trafikklyset" oppleves likevel i stor grad å være til hjelp hos et flertall av respondentene
  • Det er noen flere som mener "Trafikklyset" er det symbolet som vil hjelpe dem til å finne sunn mat, spesielt blant personer med høyere utdannelse. Forskjellen var mindre blant kvinner og personer med lavere utdannelse.
  • Kvinner og personer med lavere utdannelse var overrepresentert blant de som mente at "Sunnhetslogoen" merket ville hjelpe dem til å finne sunn mat.
  • Trekkes tidsaspektet inn - rask informasjon scorer begge merkene like bra.
  • Når respondentene bes om å velge sin favoritt foretrekker et flertall "Trafikklyset". Spesielt gjelder dette de med høyere utdannelse og inntekt.
  • TV, butikk og avis er de kanalene flest ønsker å motta informasjon om denne merkeordningen, men også ut i butikk og på pakningen.

Helhetlig vurdering:

Respondentene i den kvalitative delen foretrakk sunnhetslogoen mens respondentene i den kvantitative delen foretrakk trafikklyset. Hva kan forklare disse ulike konklusjonene?

Utvalg

  • I fokusgruppene som ble gjennomført ble det jobbet aktivt med å rekruttere personer fra minoritetsgrupper, altså personer fra grupper som vi antar vil kunne ha problemer med forståelse. Dette er tidskrevende og derfor kostbar rekruttering av respondenter, men likevel gjennomførbart fordi det tross alt kun er snakk om noen titals respondenter som skal verves
  • I kvantitative undersøkelser der hundrevis av respondenter skal intervjues er det ikke mulig innenfor normale økonomiske rammer å ta slike hensyn. Erfaringsmessig vil en større andel av personer med minoritetsbakgrunn avslå å la seg intervjue. Når undersøkelser gjennomføres på web vil det automatisk blir en underrepresentasjon blant personer med ”PC skrekk”». Det gjelder en bl.a. god del eldre.

Metode

  • I fokusgrupper diskuterer 6-10 personer et tema gjennom en styrt prosess fra en intervjuleder over langt tid (2 timer). Et viktig element i fokusgrupper er vanligvis at respondentene skal påvirke hverandre gjennom idédugnader,” dialog og gjensidig læring. På den måten modnes ofte respondentenes oppfatninger og vurderinger i løpet av intervjuet
  • I kvantitative undersøkelse (telefon, postalt, web) intervjues respondenter individuelt, spørsmålene har faste svaralternativer, og den totale tidshorisonten overstiger sjeldent 10 minutter. Det kan derfor være vanskelig å fange opp svar som krever modning gjennom kvantitative spørreteknikker
  • Det ble vurdert å legge inn praktiske cases i den kvantitative undersøkelsen, for i noen grad å avhjelpe dette, men dette ble ikke gjennomført da man på tidspunktet undersøkelsen ble igangsatt ikke hadde gode praktiske illustrasjoner som man kunne vise frem til respondentene i web undersøkelsen
  • For å se om dette kunne være forklaringen gjennomgikk Synovate videoopptakene fra fokusgruppene på nytt. Synovate så da at en slik modningsfase faktisk foregikk i alle gruppene. Et stort flertall av respondentene i fokusgruppene foretrakk "Trafikklyset" fremfor "Sunnhetslogoen" idet dette ble vist fram. Men etter hvert som diskusjonen skred frem endret et flertall sin preferanse til "Sunnhetslogoen".
  • En slik modningsprosess gjenomgikk ikke respondentene i webundersøkelsen.

Respondenter som forbrukere og respondenter som politikere