Side:Aubert - Anton Martin Schweigaards Barndom og Ungdom.djvu/283

Denne siden er korrekturlest


Han tænkte kun lidt paa sin Dragt, deri maatte hans Omgivelser ofte hjælpe ham, og dog var der Faa, hvem det bedre klædte at være i Puds.

Han var ikke Idrætsmand, men i yngre Dage en flittig Fodgjænger og god Svømmer.

Han var fri for al Blødagtighed eller Nydelsessyge enten i Tanke eller Vane, i sit Levnet maadeholden, hjælpsom mod Andre, ligesom til det Yderste uegennyttig og sædelig.

Naar jeg efter mit mangeaarige Kjendskab til Schweigaard i Korthed skal udtrykke min Dom om ham, kan jeg ikke sige Andet, end at hans Evner, hans Karakter, hans Energi og Arbeidsdygtighed hver for sig vare ualmindelige, men samlede hos een Person gjøre de ham til en Størrelse, som et lidet Folk kun med lange Mellemrum kan vente at se i sin Midte.

1880, April.
III.
Schweigaards latinske Brev til Pastor Koeppen af 29 Marts 1828.
Magister optime summaque pietate colende!

Ex silentio, quod nunquam rupturus videris, siquid conjicere licet, literarum me, dum taces, negligentiæ arguis. Quam quidem culpam, neque eandem omnino immeritam, quo facilius a me amolirer, etsi plura, quæ afferrem, habebam, tamen, cum, quæ ex præteritis minus grata viderentur oblivione obrui, quam futuris svavitatem et dulcedinem detrahi mallem, omnem ejus rei mentionem abjiciendam prætereundamque existimabam; sic Tibi gratius fore ratus, si, quæ quondam deliquerim, assiduitate posthac et constantia scribendi resarcirem.

Circumspicienti autem mihi literas daturo, quænam potissimum scribenda viderentur, non larga undique copia et quasi materies affluebat. Namque cum nemini hic Tecum usus familiaritasque intercedat, neque sane nostra terra, utpote nec naturæ ubertate, nec artium flore neque denique doctorum hominum copia cum