Side:Bjørnson - Samlede værker mindeutgave vol 1.djvu/35

Denne siden er ikke korrekturlest


  og altid spaserer jeg her.
Imellem kan tankerne listende fare,
men ingen tør spørge, og ingen tør svare!
  Å visste du bare!

  Dengang du bestandig mig fant,
  da var du litt kostbar iblant;
  men nu, når jeg sjældnere går,
  nu ser jeg, du væntende står!
To øjne, to øjne kan flætte en snare,
men deon som vil vid're, får ta sig i vare!
  Å visste du bare!

  Ja, dersom du anede slikt,
  jeg gik her og skrev dig et digt, —
  at nætop det bølgende fløj,
  ditop du står yndig og høj!
Men ser du, den kunskap, den bør vi nok spare —
jeg længer vil fare, dig himlen bevare, —
  å visste du bare!


SØVNENS ENGLER


  Da barnet sov in
  med hånd under kinn,
  kom englene til
  med latter og spill.
Da barnet det vågnet, stod moderen over:
„Du smiler så vakkert, du små, når du sover.“

  Dets mor gik til Gud,
  og barnet kom ud;
  det sovnede in
  med tårer på kinn,
men hørte straks latter og moder-ord ømme;
ti englene fulgte med barnlige drømme.

  Snart blev det så stort,
  at tåren frøs bort;
  det sovnede in
  med tanker i sinn.
Men englene veg ej; de svævede over,
tok tanken og hvisket: „Hav fred, mens du sover!“