Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 2.djvu/157

Denne siden er korrekturlest

At have Afgudsbilleder eller Troldomsredskaber i sit Hus straffedes efter Eidsiva- og Borgartingslovene med 3 Marks Bod^[1].

Den, der brød Kirkens Fred ved Slagsmaal i Kirken eller paa Kirkegaard, skulde efter B. K. R. 18 og E. K. R. 37 betale Omkostningerne ved Kirkens fornyede Indvielse; formaaede han ikke dette, blev han fredløs, jfr. E. K. R. 36, der bestemmer det samme om den, som ved Uforsigtighed med Ild forvolder, at en Kirke brænder op. Magnus Erlingssøns Rb. 1164, G. L. 32, erklærer Slagsmaal i Kirke eller paa Kirkegaard for Ubødesag. – F. L. II. 10 skjelner efter Kirkernes Rang:^[2] I Krist- eller Mariakirken medførte Slagsmaal ubetinget Fredløshed; i Fylkeskirke 15 Marks og i Høgendeskirke 7½ Marks Bod; disse Bestemmelser gjentages i J. K. R. 13, med den sædvanlige Nedsættelse af Bøderne til det Halve. – For Brud paa Julefreden og Olafsfreden i Kjøbstaden sætter F. L. II. 10 en Bod af 40 Mark til Kongen, og J. K. R. 14 en Bod af 20 Mark, halft til Kongen, halft til Biskoppen, – og ligesaa for ulovlig at bære Vaaben paa fredhellige Steder en Bod af 12 Ører til Deling mellem Kongen og Biskoppen.

Barnemord var oprindelig belagt med 3 Marks Bod,

E. K. R. 3 og 5. Ved Magnus Erlingssøns Rb. 1164, G. L.

↑ G. L. 28: Ef þat er konu kennt, at hen sé trøll ok mannæta, þat skal mæla á hendr henni ór húsum þrim, ok sé þat áðr heraðsfleytt. En ef hon verðr at því sønn, þá skal fœra hana á sæ út ok høggva á hrygg. – B. K. R. 16: Sú er fordæða verst, er fyrirgerir kú eða kálfi, konu eða barni. En ef fordæðuskapr verðr funninn í beðjum eða bólstrum manna, hár eða frauða-fœtr, manna-negl eða þá hluti, er vænir þykkja til gerninga, þá má søk gefa þrem konum til jafns réttar, þeim er í líkindum þykki vera. Járni á fyrir at standa: verðr at járni skír, þá er hon sýkn saka; verðr hon fúl at járni, þá heitir hon sønn at søk; fyrirgert fé ok friði ok fimtar-grið frá járni, dræp ok deyð, er taka má hana. Ef konu er tryllska kend í heraði, þá skal hon hafa til 6 kvenna vitni, at hon er eigi tryllsk; sýkn saka ef þat fæst; en ef hon fær þat eigi, fari brott ór heraði með fjárhluti sína; ekki veldr hon því sjølf, at hon er trøll. – Jfr. Maurer, Bekehrung des Norwegischen Stammes II. S. 418.
↑ Samme Skjelnen i de oldengelske Love mellem heáfod-mynster, medemran mynster, þonne gyt læssan og feldcyrice, Edhelr. IX. 5, Cnut I. 3, jfr. Henr. I. 79 § 6: resp. 5 £, 120, 60 og 30 Sh.

[1] G. L. 28: Ef þat er konu kennt, at hen sé trøll ok mannæta, þat skal mæla á hendr henni ór húsum þrim, ok sé þat áðr heraðsfleytt. En ef hon verðr at því sønn, þá skal fœra hana á sæ út ok høggva á hrygg. – B. K. R. 16: Sú er fordæða verst, er fyrirgerir kú eða kálfi, konu eða barni. En ef fordæðuskapr verðr funninn í beðjum eða bólstrum manna, hár eða frauða-fœtr, manna-negl eða þá hluti, er vænir þykkja til gerninga, þá má søk gefa þrem konum til jafns réttar, þeim er í líkindum þykki vera. Járni á fyrir at standa: verðr at járni skír, þá er hon sýkn saka; verðr hon fúl at járni, þá heitir hon sønn at søk; fyrirgert fé ok friði ok fimtar-grið frá járni, dræp ok deyð, er taka má hana. Ef konu er tryllska kend í heraði, þá skal hon hafa til 6 kvenna vitni, at hon er eigi tryllsk; sýkn saka ef þat fæst; en ef hon fær þat eigi, fari brott ór heraði með fjárhluti sína; ekki veldr hon því sjølf, at hon er trøll. – Jfr. Maurer, Bekehrung des Norwegischen Stammes II. S. 418.

[2] Samme Skjelnen i de oldengelske Love mellem heáfod-mynster, medemran mynster, þonne gyt læssan og feldcyrice, Edhelr. IX. 5, Cnut I. 3, jfr. Henr. I. 79 § 6: resp. 5 £, 120, 60 og 30 Sh.

[1]

[2]