Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 2.djvu/222

Denne siden er korrekturlest

Afgjørelser af Retstrætter, som her fandt Sted maatte da let i Formen antage en blandet Karakter, dels saaledes at Lagmanden har taget den tilstedeværende Lagret med sig ved Afgivelsen af sine Orskurd, dels omvendt Lagretten søgt Bistand hos Lagmanden ved Afgivelsen af sine Domme. Rimeligt er det ogsaa, at den edsvorne Klerk, som Lagmanden efter samme Rb. skulde have med sig, for strax at udfærdige alle Domme og Orskurd, har bistaaet Bygdetingets Lagret ved dennes Domme. – Paa denne Maade har vistnok efterhaanden de to ordentlige Bygdetingssessioner vundet større Betydning som dømmende Retter, hvilket, som før bemærket, neppe har været deres oprindelige Bestemmelse. Denne Forbindelse mellem Lagmandens og Bygdetingets dømmende Virksomhed, som tildels stemmede med, hvad der allerede fandt Sted i Byerne, maatte tillige befordres ved de indtraadte Forandringer i Procesmaaden: Sagerne blev ikke mere som tidligere først forelagte Tinget, naar Sammenhængen var bragt paa det rene, men selve Bevisførelsen foregik paa Tinget, og i Strafsager inddroges Sættarstevnet under Domsbehandlingen; Dommen blev en samlet Afgjørelse saavel af den faktiske Sammenhæng som det retlige Resultat, og Dommerkaldet blev herved saameget vanskeligere for den menige Mand. Men Forbindelsen mellem Lagmanden og Bygdetinget var alligevel ikke organisk; den hvilede udelukkende paa Hensigtsmæssighedshensyn.

Eftersom Lagmanden i den følgende Tid mere og mere blev udelukkende Indehaver af den dømmende Myndighed paa Lagtinget, og hans Virksomhed som Dommer i underordnet Instans smeltede sammen med hin saaledes, at et Lagmandsorskurd i Virkeligheden ikke var andet end en Lagtingsdom, afsagt til extraordinær Tid og Sted, – og eftersom tillige Lagtingets Betydning som Overinstans mere og mere traadte i Forgrunden, – maatte dette efterhaanden bevirke, at Forbindelsen mellem Lagmanden og Bygdetinget atter løstes. Dette Omslag viser sig kjendelig i den sidste Halvdel af 16de Aarh. Lagmanden med sin egen Lagret fremtræder som en Overdomstol lige over for Bygdetingets Lagretsmænd, og disse har saaledes maattet behandle de for dem indbragte Sager alene.