TEKST-UTGAVERNE.
Nu tilbake til det store merkeaar da Munch først egentlig kom tilorde. Vi har fulgt hovedlinjen i hans teoretiske behandling av norrønatungen, og vi vil fatte at dette var hovedlinjen i hans personlige forhold til nationalforskningen som livsopgave.
Vi forlot ham ifærd med at skjænke nationen dens gamle literatur tilbake i en for dette øiemed normalisert skriftform. Et raskt overblik over hans praktiske arbeide for tekst-gjengivelsen viser os ham som den oprindelige hovedmand i det lærde fostbrorskap som forestod dette i sandhet vældige nationale massearbeide.
Vi har set at like efter sin hjemkomst blev den unge lektor Munch betrodd den videnskabelige gjennemarbeidelse av Keysers og hans avskrifter av Norges gamle love. Trykningen maatte imidlertid utsættes i flere aar, til der bevilgedes penger. 1 mellemtiden fik Munch adgang til som universitetsprogrammer at utgi sine avskrifter av de to korteste norske jordebøker fra middelalden: «Bjørgynjar Kálfskinn (1843) og Munkaliv Klosters brevbok (1845) og godtgjorde her sin sjeldne duelighet i paalidelig gjengivelse av gammelnorske tekster. Avskriften av erkebiskop Aslak Bolts jordebok, som var kommen hjem fra München sammen med erkebiskops-arkivet, maatte vente til 1852. Oslobispen Eysteins jordebok (den «Røde Bok») rak Munch ikke at faa ut, først 10 aar efter hans død besørgedes den trykt ved arkivmanden H. J. Huitfeldt-Kaas.
I 1844 kunde endelig trykningen av Norges gamle love ta fat under Keysers og Munchs fællesansvar. Næste sommer ser vi Munch, med en