Side:Camilla Collett i utvalg.pdf/102

Denne siden er ikke korrekturlest

96

Anmerkninger Til Haabet der ligger for Anker i Sundet har Smerten mit Hjertes Tanker med Tryllekjæder bundet.

S. 19,

S. 20,

S. 21

S. 22,

Et saadant Brev og s. 19. Et andet saadant Brev: se C. C. Optegnelser fra Ungdomsaarene s. 179 og s. 234. Citatene er som næsten alltid hos C. C. unøiaktige. De sjelne Gaver: I et dikt til Caroline Fougstad, f. Diriks, skrevet ved hennes død 1846, heter det: Det lyse Sind, som hun af Himlen fik, den Fryd hun blandede i Livets Drik. Amalie: Anna Amalie av Sachsen—Weimar, mor til hertug Karl August, til hvis kunstneriske hoff bl. a. Goethe var knyttet. Vaarsol slukt —: i Welh,’s Soireebilleder (Nyere Digte 1845) heter det: Og hun har kjæmpet og har fundet sin Vaarsol slukt ved Ørknens Rand. lapidarisk: (av lat. lapis) d: (skrift) innhugget i sten. Fru Colban: Marie Q, f. Schmidt (1814—84) forfatter? inne, C. C.’s veninde. Margrethes Dagbog: se M. U. L, s. 337: «Hvor kan en Mand vedholdende og koldblodig krænke en Kvinde, af hvem han ved sig elsket! Denne Trang til at se os lide, denne Forfølgen, saa længe vi flyr, lokkende Tale og kolde Miner, dunkle Ord og brændende Blikke! Dette Raseri, naar vi vil løsrive os, denne Jalousi uden Ømhed! —»)> 11. AMTMANDENS DØTRE

Det var Jonas Collet, som fikk den opgave å læge de sår, kampen med Welhaven hadde slått i hennes sinn. Han måtte «bære det Tungeste, som findes paa Jorden og det er et ensomt, stolt, saaret Kvindehjerte.» Med den mest seiv? forglemmende kjærlighet påtok Collett sig denne byrde. Men hverken hans ridderlige omhu eller den åndelig berikende